Et utvalg nedsatt av Kirkerådet foreslår å etablere et nytt prostifellesråd der alt kirkelig arbeidsgiveransvar skal ligge.
Forslaget innebærer at fellesråd med kirkeverge i hver kommune skal fjernes. Dette kan kanskje fungere i de største byene. Utover i landet strekker mange prosti seg over store geografiske områder med kommuner som kan være ulike på mange vis. Derfor innebærer forslaget en svekkelse av den lokale kirken. Dette skal jeg forklare her.
Kirkeliv på landsbygda
Forslaget fra Kirkerådet vitner om svak kunnskap om de store forskjellene det er mellom kirkeliv i storbyen og på landsbygda.
Forslaget har stor likhet med reformer vi har sett i seinere tid, som «Lokalpoliti-reformen». De fører til at i mange bygdelag opplever innbyggerne sterkt svekket mulighet for kontakt med offentlige instanser. Det lokale politi, ligningskontor, NAV kontor osv, er borte. Forslaget vil også fjerne det lokale kirkekontoret.
Forslaget fra Kirkerådet vitner om svak kunnskap om de store forskjellene det er mellom kirkeliv i storbyen og på landsbygda.
— Kjell Bjørka
Forslaget legger opp til at kommunene skal bevilge pengene prostifellesrådet skal styre økonomien i hele prostiet. Forslaget s. 121 sier: «En kommune kan risikere at de midler som ble bevilget til fellesrådet (prostifellesrådet), blir brukt til å utvikle et tjenestetilbud i en annen kommune.»
Dette vil naturlig føre til at kommunestyrene vil se med større skepsis på bevilgninger til Prostifellesrådet. Slik vil denne omorganiseringen føre til en svekket finansiering av den lokale kirke.
Forslaget argumenterer med at nedlegging av kommunale fellesråd med kirkeverger vil gi besparelser som kan overføres til menighetenes arbeid. Det er et luftig håp, ressursene skal overføres til prostifellesrådet. Erfaring fra andre sentralisering-reformer har også vært at kostnadene har steget selv om et målet var besparelser.
[ Hundrevis av lederjobber blir borte når kirken omorganiseres ]
Et bedre alternativ
Forslaget fra Kirkerådets utvalg kan kanskje fungere i de største byene. Ellers i landet vil det være langt bedre med følgende reform:
Arbeidsgiveransvar for alle kirkelige ansatte samles i et organ – trolig best i de allerede fungerende bispedømmeråd. Fellesråd med kirkeverge i kommunene opprettholdes og har ansvar for daglig drift og arbeid og lokale bygninger. En fortsetter også å ha en kommunal representant i fellesrådet i hver kommune. Kommunestyrene har en aktiv og sentral rolle i kirkens økonomiske liv og har representanter som ofte har stor lokalkunnskap.
I motsetting til utvalgets forslag vil dette opprettholde nærhet mellom lokalbefolkning og kirken – og samtidig kunne skape en enhetlig organisering med en samlet øverste arbeidsgiver.
Forslaget må stoppes
Utvalget har fulgt mandatet fra Kirkerådet og foreslår felles arbeidsgiver for alle kirkelige tilsatte i et nytt prostifellesråd. Utvalgets rapport viser selv at konsekvensene av forslaget er negative: Forslaget vil skade den lokale kirken og svekke økonomien. Kirkerådet bør stoppe dette forslaget og utarbeide et nytt.
Et bedre forslag vil være å legge arbeidsgivers ansvar for tilsettinger og oppsigelser til bispedømmeråd – for alle kirkelige tilsatte. Lokal deltagelse i tilsetting og oppsigelse fortsetter som før. En opprettholder også menighetenes fellesråd med kirkeverge i hver kommune, med ansvar for det daglige arbeidet og lokale bygninger.