Ville dagens biskoper verdsatt en ny vekkelse?

Det markeres i disse dager at det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. La meg gi deg noen smakebiter av hvordan han ble møtt av geistligheten i Norge den gang.

Forfølgelse på prestenes initiativ

Hauge ble arrestert i alt elleve ganger. Første arrestasjon kom i stand da soknepresten i Fredrikstad, ledsaget av en løytnant og to soldater, brøt inn i en privat samling i julen 1797, der Hauge var gjest og forkynte. Hauge ble fengslet og satt i militær arrest.

På Stange, skrev sokneprest Leganger sinte brev både til fogden og kanselliet i København og klaget over haugianernes «sammenløb av flere hundre mennesker.» Det var blitt uholdbare tilstander i soknet, mente presten, og nå måtte myndighetene gripe inn.

Rundt om på bygdene begynte forfølgelsen mot ham som oftest på prestenes initiativ.

—  Alv Magnus

Hauge fikk aldri forkynne i Løten. Sokneprest Schmidt forteller stolt at «menigheden har efter mine råd og under min anførsel straks jaget disse fantaster ut av sognet». Rundt om på bygdene begynte forfølgelsen mot ham som oftest på prestenes initiativ.

Etter en vekkelse utenfor Trondheim blir Hauge konfrontert av selveste biskop Schønheyder. Denne og prost Steenbuch sto bak fengslingen av Hauge i Trondheim julaften 1799. Residerende kapellan Bech i Trondheim domkirke skrev en traktat mot Hauge og «svermeriet».

Han ble senere biskop i Kristiania og forble en svoren fiende av vekkelsen livet ut.

[ Erling Rimehaug: «Hauge – den fryktede radikaler» ]

Spyttet på av soknepresten

I Luster i Sogn, der Hauge hadde kraftig oppslutning, var sokneprest Quale ualminnelig fiendtlig innstilt overfor vekkelsen. Han klaget over at Hauges skrifter var å finne i nesten hvert hjem. Haugianerne i Vikør i Hardanger ble også hardt forfulgt av sin sokneprest Tonning.

I Telemark ble Hauge spyttet på av soknepresten som kom for å høre ham tale i Holla sokn. Da foreslo Hauge at de skulle synge Brorsons salme: «Far her ut, urene ånd», og presten gikk.

I Telemark ble Hauge spyttet på av soknepresten som kom for å høre ham tale i Holla sokn.

—  Alv Magnus

Biskop Hansen i Kristiansand skrev til kanselliet et nødrop over de sørgelige tilstander fanatismen hadde forårsaket, ikke bare i hans bispedømme, men i det ganske land. Dette onde lar seg ikke stanse av opplysning alene, mente biskopen. Her må trolig maktmidler til.

Brevet ble sendt 24. april 1804 og som svar ba kanselliet samtlige embetsmenn i Norge om å si sin mening om Hauge og med hvilke midler man kunne stanse vekkelsen. I alt 240 rapporter innløp. Av geistligheten kom det 185. Kun tre hadde noe positivt å melde, resten var imot.

«Vi har ikke hatt noen større»

Biskop Johan Nordahl Brun lot Hauge og vennene i fred. Likevel skrev han meget nedlatende om dem og kalte dem «uslinger og den minst kraftfulle del av nasjonen». Biskopen antyder at regjeringen burde ha deres økonomiske virksomhet under oppsikt. I København ble denne rapporten tillagt vekt.

Brun var jo biskop i Bergen der Hauge hadde sitt hovedkvarter. Nå fikk man sette punktum for denne mannens ugjerninger. Den 30. oktober gikk det ut ordre til begge rikers embetsmenn om å arrestere Hauge. Så fulgte den lange fengslingen som knekket ham helsemessig sett.

Spørsmålet er om hvordan dagens biskoper vil komme til å håndtere en eventuell ny vekkelse i landet vårt.

—  Alv Magnus

Slik maktet myndighetene, med kirkens ledere som pådrivere, å få slutt på Hauges omreisende forkynnergjerning i vårt folk etter bare åtte års virksomhet.

Jeg vil tro de fleste av oss mener dette var tragisk. Historikeren Karsten Alnæs har uttalt at det er to personer som har forandret Norge: Olav den hellige og Hans Nielsen Hauge.

Store ord. Men mange vil si seg enige. Grundtvig sa om ham: «Med Hauge våknet folkeånden i Norge.» Dikteren Alexander Kielland hevdet: «Vi har ikke hatt noen større enn ham, det er på tide det går opp for oss.»

Urovekkende utvikling

Hauge hadde en usvikelig tro på Bibelen. «Når du leser Guds ord, skal du lytte som om Gud selv taler til deg», skrev han. Andreas Aarflots doktorgrad om Hauges kristendomsforståelse stadfester hans bibeltroskap.

Den teologiske utvikling i den norske kirke i dag er urovekkende. Prester og andre som står for et klassisk kristent bibelsyn kan kjenne seg utrygge over mangel på støtte fra kirkeledelsen.

Spørsmålet er om hvordan dagens biskoper vil komme til å håndtere en eventuell ny vekkelse i landet vårt.

[ «Hva vi ikke bør lære av Hans Nielsen Hauge» ]