Verdidebatt

En respons fra oss «nedenfra»

KIRKELIG ORGANISERING: Vi er glade for at rapporten legger lokal handlekraft til grunn for ledelse av Kirken. Flerfaglige arbeidsfellesskap vil være en god løsning, også for prestene.

Utvalget som ble nedsatt av Kirkerådet i 2019 for å utrede et samlet arbeidsgiverorgan på prostinivå for lokalt kirkelig tilsatte, har levert sin rapport. Både selve rapporten og avisdekningen i Vårt Land i etterkant gjør at vi som lokale rådsledere ønsker å kommentere rapporten og noen viktige forslag.

Et kjerneargument i nær sagt alle tidligere kirkelige utredninger, men som er gjort utydelig i denne, har vært at lokalmenigheten er det sted kirkens oppdrag realiseres.

Svein Inge Thorstvedt, Sola , Bjørg Sveinall Øgaard, Bergen , Ivar Vik, Tromsø , Fellesrådsledere og i ledergruppen i Nettverk for fellesrådsledere

Kirken er lokal

Kirken er lokal. Derfor må det lokale soknet sikres styring av egen virksomhet og en kirkeordning som styrker lokal handlekraft og lokalt kirkedemokrati. For oss er nettopp dette et viktig anliggende, å samle ansvar for virksomhet og medarbeidere hos menighetsfellesskapet som søker å realisere kirkens oppdrag i hvert enkelt lokalsamfunn i landet.

På den bakgrunn er vi glade for at utvalgets flertall legger lokal handlekraft og lokalt forankret demokrati til grunn for arbeidsgiverorganisering, styring og ledelse. Vi tror bærekraftige enheter lokalt, med større staber og flerfaglige arbeidsfellesskap, også vil være en god løsning også for prestene.

Prostifellesråd er en konstruktiv mellomløsning

Utvalgets mandat forutsatte at et felles organ på prostinivå skal være utgangspunktet for en ny organisering. Etablering av et slikt fellesorgan er å flytte ansvar fra soknets organer (menighetsråd/kirkelig fellesråd) med tydelig forankring i lokalsamfunnet til et interkommunalt nivå.

Forslaget vil berøre små kommuner mest fordi de vil være for små som base for felles arbeidsgiveransvar. Vi mener at forslaget om et prostifellesråd, der prostinivå allerede representerer et kompromiss, en konstruktiv mellomløsning. Forutsetningen er at alle sokn har innflytelse på etableringen av en naturlig prostienhet, samt at soknets organ er representert i prostifellesrådet.

Vi kan ikke se at det er noen nødvendig sammenheng mellom biskopens ledende rolle og arbeidsledelse for prestene.

—  Fellesrådsledere

Vi anbefaler ikke ytterligere kompromisser med hensyn til nivå, med et nytt interkommunalt prostinivå er strikken strukket langt nok. Ellers vil det svekke det lokale kirkelige selvstyret betydelig. Prosessen framover bør derfor, innen rammer vedtatt av Kirkemøtet, forankres lokalt for å ivareta to sentrale hensyn.

1) I et geografisk mangfoldig land bør det gjennom lokale initiativ forhandles fram naturlige enheter, basert på eksisterende samarbeidsmønstre mellom kommunene.

2) Eksisterende samarbeidet med kommunene må kunne videreføres og utvikles slik at kan oppleve dette som en ny og tjenlig ordning.

Biskopene får styrket tilsyn

Vi opplever også at forslaget om å etablere felles ledelse, ved å videreføre funksjonen som daglig leder, svarer til hovedintensjonen i mandatet. Forslaget fra flertallet om daglig leder, som ivaretar et helhetlig lederansvar, er også egnet til å sikre den kompetanse og det engasjement for kirken som en slik lederstilling fordrer.

Vi mener at en slik modell er den som best sikrer et demokratisk forankret lederskap. Samtidig vil vi peke på at modellen gir rom for faglig ledelse slik vi kjenner det fra mange andre typer organisasjoner.

Vi tror ikke på de to øvrige modeller. De er for kompliserte.

—  Fellesrådsledere

For oss er det vesentlig at flertallets forslag sikrer at ansvar for kirkens oppdrag lokalt forankres i et folkevalgt lokalt organ, og at den vigslede tjenesten med ord og sakrament sikres fortsatt representasjon i rådene. Slik kan vi videreføre denne tjenestes delaktighet i rådene, noe som oppleves å fungere godt lokalt.

Når det gjelder hensynet til biskopenes framtidige rolle, som blir sterkt vektlagt i rapporten, mener vi at flertallets forslag også ivaretar behovet for et styrket tilsyn.

Vi kan ikke se at det er noen nødvendig sammenheng mellom biskopens ledende rolle og arbeidsledelse for prestene. Tvert om håper vi at de endringer som foreslås i organisering av arbeidsgiveransvar frigjør tid for biskopene til å ivareta tilsyns- og visitasfunksjonene overfor menighetene.

Modell 1 er den beste

For oss som fellesrådsledere framstår flertallets forslag med prostifellesrådet som organ for soknet (Modell 1), som en gjennomtenkt modell som balanserer lokale behov med behovet for bærekraftige enheter.

Ved at den viderefører, på et nytt nivå, etablerte ordninger synes den også å være den løsning som er rettslig og økonomisk mest konsistent. Modellen framstilles konsistent og oppfyller både krav til lokal forankring, den sikrer klarhet i arbeidsrettslig forstand og sikrer prestene et større arbeidsområde og kollegialt fellesskap enn det mange av dagens fellesrådsområder kan tilby.

En intern undersøkelse i Nettverk for fellesrådsledere viser at denne løsningen, kombinert med lokalt forankrede prosesser for etablering av naturlige prostienheter, har oppslutning fra rundt 70 prosent av fellesrådsledere.

Tror ikke på øvrige modeller

Vi tror ikke på de to øvrige modeller. De er for kompliserte. Vi er bekymret for at overføring av arbeidsgiveransvar til rettssubjektet Den norske kirke vil skape en sterkt sentralisert kirke som kan sammenlignes med store konsern.

Soknet og menigheten vil i en slik modell svekkes som et lokalt oppdragsfellesskap og lett kunne bli et avdelingskontor i kirken i «konsernet». Denne modellen er dessuten neppe rettslig holdbar.

Også den siste hovedmodellen, som er en hybrid modell der prostifellesrådet og dets daglige leder er organ/daglig leder både for soknet og den sentrale kirke, gir uklare ansvarslinjer og uryddige legale rammer.

Den har trekk av den ordningen vi har nå og som det var et mål å komme bort fra. Det er i grunnen underlig at den fortsatt av noen oppleves som gangbar.

Vi mener i tillegg at begge modellene kan sette den kommunale finansieringen i spill, kun kort tid etter at kirkelige organer ønsket og Stortinget vedtok å videreføre den tradisjonelle finansieringsmodellen for kirken.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt