Verdidebatt

Fordommer fratar barn rett til lek og fritid

DISKRIMINERING: Du som leser denne kronikken - du har et ansvar om å ta stilling til hvilket samfunn du ønsker at barn skal vokse opp i.

Som prosjektleder for Redd Barnas prosjekt «Fritid for alle – uten fordommer», har jeg snakket med 30 ungdommer og unge voksne med ulike funksjonsnedsettelser. De forteller om de samme barrierene som jeg møtte da jeg var barn, som stenger dem ute fra lek og fritid. Dette til tross for at både barnekonvensjonen og funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon (CRPD) slår fast at alle barn har rett til lek og fritid.

Historiene fra ungdommene viser en helt hårreisende forskjellsbehandling, samtidig lar jeg meg ikke sjokkere fordi jeg kjenner til dette utenforskapet så utrolig godt.

Jeg kjente meg som et objekt med produksjonsfeil

—  Martine Eliasson

Skammet meg unødvendig mye

Jeg var ei lita jente med store drømmer, høye ambisjoner og klare mål. Når jeg ble stor, skulle jeg bli statsminister. Jeg skulle bestemme hvordan samfunnet skulle være – akkurat som jeg bestemte hjemme.

Men da jeg begynte i barnehagen endret det seg. De voksne satte merkelapper på meg som skulle definere hvem jeg var og hva jeg skulle bli. Jeg ble for dem et barn med spesielle behov, et barn som trengte ekstra omsorg, et barn som skulle snakkes om, men aldri til – bare fordi jeg satt i rullestol.

Jeg kjente meg annerledes. Jeg kjente meg som et objekt med produksjonsfeil og igjennom oppveksten skammet jeg meg unødvendig mye.

Slag i magen

Jeg skammet meg fordi jeg ikke fikk ha gymtimene sammen med de andre i klassen, men måtte trene på treningsrommet sammen med assistenten min. Jeg skammet meg da jeg ikke fikk gå på turn med vennene mine, men gikk på malerverksted, fordi jeg fikk høre at det passet bedre for «sånne som meg».

Jeg skammet meg da jeg ikke kom meg ned til ungdomsklubben, fordi de ikke hadde en rampe. Jeg skammet meg da jeg måtte ha med mamma på klasseturer, fordi jeg ikke fikk assistent. Hver gang jeg møtte disse barrierene - fikk jeg et slag i magen og en tro på at det var noe galt med meg.

Diskrimineringen av barn fortsetter

I dag, som 30-åring, kjenner jeg også på en skamfølelse, ikke fordi at jeg tror det er noe feil med meg, men fordi diskrimineringen og utestengelsen av funksjonshemmede barn forsetter. Ungdommene som jeg har snakket med, forteller at de blir snakket babyspråk til av voksne og får høre at vi har et tilbud for «sånne som deg».

De kommer ikke seg inn på ungdomsklubben, restauranten eller kinoen fordi det er en trapp foran inngangen. De blir ofte stående igjen på holdeplassen fordi de ikke kommer med på bussen eller trikken. De må velge bort bursdagsselskaper, vennebesøk og kinoavtaler fordi de ikke har nok timer med brukerstyrt personlig assistanse.

De får ikke ha gymtimer med de andre i klassen, men har egne treningsopplegg sammen med assistenten sin. De sitter hjemme eller drar på shopping med mamma istedenfor å være med på aktivitetsdager som foregår i skoletiden.

Vi ser ikke denne diskrimineringen, fordi den er så vanlig og internalisert i oss

—  Martine Eliasson

Utenforskapet fortsetter

Hver dag, hele året diskrimineres barn og unge med funksjonsnedsettelser. Men vi ser ikke denne diskrimineringen, fordi at den er så vanlig og internalisert i oss. Vi legger skylden på rullestolen eller mobilitetsstokken, istedenfor de samfunnsskapte barrierene som skaper utestengelsen.

Konsekvensene er at barn lærer at barn med nedsatt funksjonsevne tilhører et B-lag og at det er helt greit å holde disse barna utenfor. En av tre funksjonshemmede barn kommer til å møte hatefulle ytringer. Utenforskapet forsetter og funksjonshemmede barn blir vant til å kjenne seg til bry, bli avvist, ikke føle seg velkommen og føle seg som et objekt med en produksjonsfeil.

Det skal ikke så mye til

Hvilket samfunn ønsker du at barn skal vokse opp i? Du kan velge å arrangere aktiviteter i utilgjengelige bygg, eller du kan finne et bygg der alle kommer inn. Du kan velge å ta barn ut av fellesskapet for å ha egne opplegg når resten av klassen har aktivitetsdag, eller du kan tilrettelegge aktiviteten som foregår i skoletida slik at alle kan være med.

Det er ikke alltid det skal så mye til. Men det du trenger, er et ønske om å gi alle barn mulighet til å delta. Et ønske om å forandre samfunnet for fremtidens barn.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt