Det skrives mye om Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) i jubileumsåret 2021. Noen synes kanskje det blir litt mye. Andre påpeker at det bildet som tegnes av Hauge kan bli litt snevert og kanskje ikke alltid er historisk korrekt. I innlegget «Utdatert hyllest av Hans Nielsen Hauge» etterlyser professor Arne Bugge Amundsen en mer mangfoldig debatt om Hans Nielsen Hauge. Han peker blant annet på Hauge som en «...så kompleks skikkelse at det er vanskelig å finne én «Hauge»».
Det er selvsagt på sin plass å stille kritiske spørsmål til formidlingen av Hauge i dag. At denne skal være basert på god og grundig forskning er det også enkelt å stille seg bak. Implisitt i dette ligger det at ulike perspektiver og tilnærminger til Hauges liv og virke bør undersøkes, drøftes og løftes frem.
Dersom vi tar utgangspunkt i alle de ulike rollene Hauge fylte, hans store virketrang og enorme arbeidskapasitet, er det kanskje ikke overraskende at arven etter Hauge er både rik og mangfoldig. Naturlig nok vil ulike fagmiljøer her kunne bidra med å vektlegge ulike sider av denne arven.
Det å fremheve Hauges rolle som entreprenør og bedriftsleder er en del av dette bildet. Forskere innenfor det økonomisk-administrative fagområdet vil kunne bidra med sine faglige perspektiver på områder som disse. Her bør det åpenbart være rom for ulike fortolkninger og syn. Selvsagt med et kritisk blikk, men også med tanke på hvordan arven etter Hauge kan være relevant i dagens situasjon.
Så vil nok ulike fagfelt og forskningstradisjoner kunne ha en litt ulik tilnærming. Innen mitt fagfelt vil det være aktuelt å se Hauges næringsvirksomhet i lys av relevant teori som entreprenørskap og ledelse. Uten at vi av den grunn skal forsøke å tillegge ham meninger eller ideer som han åpenbart ikke hadde. Ulike teorier og faglige perspektiver innen de ovennevnte fagområdene kan forhåpentligvis være med å berike vår forståelse av Hauge og diskusjonen om hvordan arven etter ham kan forvaltes og videreføres i dag.
Jeg er tilknyttet Hauge School of Management, som har tatt navn etter Hauge. Her ser vi at arven etter Hauge, spesielt når det gjelder de haugianske næringsvirksomhetene, er faglig relevant og noe som kan brukes både i undervisning, forskning og formidling. Samtidig ser vi at både studenter og det næringslivet de etter hvert skal inn i, begge har behov for og ønsker de faglige perspektivene som vektlegges her. De haugianske bedriftenes samfunns-engasjement kan være et eksempel på dette. Et slikt engasjement etterlyses innen fagområder som sosialt entreprenørskap og bedrifters samfunnsansvar i dag, og her kan Hauge fungere som et eksempel og som en inspirasjon til innsats i dag. Uten at vi dermed sier at Hauge brukte disse teoriene slik vi kjenner dem i dag.
Det kan være nyttig å skille mellom å være inspirert av Hauge og det å plassere ham innenfor et bestemt område, enten faglig eller ideologisk. Innen det første området bør det være et ganske stort handlingsrom. Mange vil kunne si at de er inspirert av Hauge, sannsynligvis på mange ulike områder. Men det bør definitivt stilles større krav dersom man tilskriver Hauge bestemte meninger og gir han et ideologisk ståsted. Dette må støttes av forskningsbaserte argumenter, enten man hevder at Hauge var kommunist, kapitalist eller politisk aktivist.
I stedet for å begrense eller snevre inn forskningen om Hauge ser vi fra vårt ståsted at utfordringen ligger mer i å åpne opp for flere perspektiver og et større mangfold der flere fagdisipliner deltar, gjerne med en tverrfaglig tilnærming.
Kanskje kan jubileumsåret 2021, hvor vi feirer at det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født, være en mulighet for at flere perspektiver om hans liv og virke løftes frem. Samtidig som vi får en formidling som er basert på solid forskning og der det også gis rom for at mange kan finne inspirasjon i arven etter Hauge, som både er rik, mangfoldig og kompleks. I så fall bør det være rom for mange Hauge-jubileer også i fremtiden og gode muligheter for at arven etter ham kan inspirere både nåværende og fremtidige generasjoner.
Innlegget stod på trykk i Vårt Land onsdag 28. april 2021.