Verdidebatt

Usynlige renholdere

VALGÅR: Vi renholdere er usynlige for mange, men vi utfører en helt nødvendig jobb. Det gjenstår å se om vi er usynlige for politikerne også.

Lønnsoppgjøret er i gang. Det er mange meninger om hvem som fortjener størst lønnsøkning i år og om man kan gå ut over ramma på 2,7 prosent. Men ramma er en sak, fordelingen er en annen.

Sosial profil på oppgjøret

I år skulle jeg ønske oppgjøret kunne få en bedre sosial profil enn hva som har vært tilfelle de siste årene. En profil som kan bidra til å omfordele og motvirke de siste års utvikling, nemlig at høytlønte ledere stikker av med en alt for stor del av kaka.

Lønnstillegg til lederne gis som regel enten som individuelle tillegg eller som prosenttillegg, der de som har høy lønn får mest, og de med lav lønn får minst. Lønna øker mye saktere for de lavtlønte enn for de som tjener mest.

De høytlønte drar ifra. I staten, der jeg jobber, er det store lønnsforskjeller mellom toppene som tjener langt over millionen og ned til min ansattegruppe, som tjener en tredjedel av dette.

Usynlige, viktige renholdere

Jeg er renholder og tillitsvalgt på et universitet. Vi renholderne går på jobb hver dag, pandemi eller ikke. Vi er litt usynlige. Vi starter på jobb før de fleste andre og forsøker å utføre jobben vår uten å forstyrre studenter, forskere og alle andre som har en oppgave de skal utføre.

Renhold er viktig for helse, trivsel og for vedlikehold av både inventar og lokaler. Vi renholderne utfører en helt nødvendig jobb for at universitetet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Uten renholderne ville man måtte stenge, omtrent på dagen.

Jobben er fysisk krevende, og det er mange av mine kolleger som har måttet gi seg før de når pensjonsalder.

—  Elina Nilsen

De fleste kollegaene på min arbeidsplass har fagbrev og lang erfaring. De har stor grad av kompetanse og kunnskap om kjemikalier, utstyr og bruk av maskiner. Nå under pandemien har også fokuset på smittevask vært stor.

Jobben er fysisk krevende, og det er mange av mine kolleger som har måttet gi seg før de når pensjonsalder. Lønna er lav, og pensjonen blir dermed også svært liten.

En lønn man kan leve av

Alle ansatte på en arbeidsplass er viktige, både topplønte ledere og lavtlønte renholdere – og alle i midten. Alle trenger en lønn det går an å leve av. Alle trenger en inntekt som er tilstrekkelig til å dekke daglige utgifter til husleie, bompenger, melk og brød.

Mens en lavtlønnet renholder må bruke 10 prosent av lønna si for å betale en barnehageplass, trenger en høytlønnet leder bare å bruke 2-3 prosent.

Jeg er dessverre redd det ikke kommer til å skje så veldig mye.

—  Elina Nilsen

Forskjellene er blitt for store i Norge. Det er snart valg, og det er mange som tar til orde for å få til en sosial utjevning. Sist ute var Senterpartiet, som for noen dager siden foreslo å fryse lederlønningene og å sette ned en «lavtlønnskommisjon» for å vurdere utviklingen og foreslå mulige tiltak.

Andre opposisjonspartier har kommet med lignende forslag, og de synes å være enige om at lønnsforskjellene må utjevnes. Det gjenstår å se hva de får til dersom de overtar regjeringsmakta til høsten. Jeg er dessverre redd det ikke kommer til å skje så veldig mye.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt