Verdidebatt

Her bør det ryddes

KIRKELIG ORGANISERING: Kirkelig ansatte lokalt har behov for en arbeidsgiver som er mye mer strategisk og praktisk kompetent enn hva et prostifellesråd vil bli.

Kirkerådets Hovedutvalg for Ny kirkelig organisering har levert sin sluttrapport. Utvalgets mandat var å utrede en ny organisering av arbeidsgiveransvaret.

Formålet skulle være å frigjøre mest mulig ressurser til møter med folk lokalt og å gi tilstrekkelige ressurser til å få kirken til å henge godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt, samtidig være enkel og funksjonell med mulighet for nasjonal regulering av det som er nødvendig og forenkling der det er mulig.

Den foreslåtte organiseringen skulle gi økt mulighet for strategisk ledelse av kirkens virksomhet lokalt, og ha fokus på kirkens arbeidsoppgaver i soknet og hvordan strategisk og faglig ledelse i soknet kan styrkes.

Bjørn Hareide

Forundret over bispedømmerådenes rolle

Med dette som utgangspunkt er det med forundring jeg registrerer at bispedømmerådene ikke i større grad er vurdert som arbeidsgivermyndighet for alle ansatte i bispedømmet.

Riktignok var utvalget spesielt bedt om å utrede mulige løsninger knyttet til et nytt kirkelig organ på prostinivå som arbeidsgiver for alle som jobber i den lokale kirken, men dette betyr jo ikke at det bare er prostinivået som arbeidsgiver som skal utredes.

Med de krav som stilles til en arbeidsgiver, vil 90 prostifellesråd ikke makte oppgaven med tilstrekkelig kvalitet.

—  Bjørn Hareide

Med erfaring som aktiv menighetslem i syv ulike menigheter i fem fylker, og erfaring fra bispedømmeråd og Kirkeråd ser jeg behovet for en arbeidsgiver for alle kirkelig ansatte lokalt, som er mye mer strategisk og praktisk kompetent enn hva et prostifellesråd vil kunne bli.

Med de krav som stilles til en arbeidsgiver, spesielt innenfor HMS og kompetanseutvikling, vil 90 prostifellesråd ikke makte oppgaven med tilstrekkelig kvalitet.

Økonomisk uforsvarlig

De fleste stedene i landet vil avstanden mellom et menighetsråd og bispedømmerådet ikke føles lenger enn avstanden til prostifellesrådet.

Og, om den geografiske avstanden skulle føles lenger, bør vissheten om å ha en arbeidsgiver som har direkte linje til den nasjonale kirkeledelsen kompensere for dette. Vi hører sammen. Vi må bygge ned skiller i stedet for å bygge opp nye.

Det vil være økonomisk uforsvarlig å etablere nye arbeidsgiverenheter når vi med letthet kan legge arbeidsgiveransvaret for lokalt ansatte til et allerede eksisterende arbeidsgiverorgan.

Hvorfor skal kirken bruke penger på administrative løsninger som andre virksomheter og etater arbeider seg bort fra?

—  Bjørn Hareide

Vel er det slik at de elleve bispedømmeadministrasjonene må styrkes, men det vil ikke på langt nær koste det samme som å etablere og drifte 90 nye enheter. Hvorfor skal kirken bruke penger på administrative løsninger som andre virksomheter og etater arbeider seg bort fra?

Med min egen arbeidsgivererfaring fra politietaten kan jeg gå god for at ett ansettelsesråd og en arbeidsgiver for mange mennesker med ulik profesjonsbakgrunn innenfor store geografiske områder oppleves faglig riktig.

På denne måten har vi fått profesjonalisert arbeidsgiverfunksjonen. Selvfølgelig er det flere som representerer arbeidsgiver nedover i rekkene, så avstanden til arbeidsgiver blir nær for den enkelte i det daglige. Det finnes løsninger på dette på menighetsnivå.

Biskopen som tilsynsperson

Biskopen har sete i bispedømmerådet og har på denne måten del i arbeidsgiveransvaret. I ny struktur vil det være kunstig at biskopen er daglig leder av prestetjenesten, og bare prestetjenesten, mens hun har tilsynsansvar overfor alle tilsatte og råd i bispedømmet.

Her bør det ryddes. Den daglige ledelsen, på vegne av bispedømmerådet som arbeidsgiver, bør legges til stiftsdirektøren med støtte av HR-stab. Tjenesteordningen for biskoper må endres i slik at det blir biskopens tilsynsembete som fokuseres. Biskopen vil fortsatt kunne gi bindende pålegg vedrørende presters og andre kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse innenfor tilsynets rammer.

Dagens kirkelige fellesråd bør beholdes, men frigjøres for arbeidsgiveransvaret for de kirkelige stillingene.

—  Bjørn Hareide

Det er bispedømmerådet som er arbeidsgiver og som sådan innehar tilsettings- og disiplinærmyndigheten og forvalter arbeidsgivers styringsrett. Det blir viktig i ny struktur å legge til rette for god kommunikasjon mellom arbeidsgiver, fagforeninger og vernetjenesten.

Menighetens nærhet til kommunen vil fortsatt være viktig. Dagens kirkelige fellesråd bør beholdes, men frigjøres for arbeidsgiveransvaret for de kirkelige stillingene.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt