Erna og Olaug vil oss ikke vel

Vi vet ikke hva vi får i erstatning for å bli tvangsavvikla. Vi vet ikke om vi sitter igjen med gjeld, eller om vi har råd til å starte med noe nytt.

Det er 1200 netter med dårlig søvn, og 1200 dager med høye skuldre i frykt for at livet legges i ruin.

Har politikerne noen som helst anelse om hvor mye jobb det er å etablere to forskjellige dyrehold på en i utgangspunktet nedlagt gård?

—  Kristian Aasen

Vis oss respekt og verdighet

I mars hadde statsminister Erna Solberg og landbruksminister Olaug Bollestad muligheten til å avslutte dette marerittet for oss. En mulighet til å vise oss respekt og verdighet når de tross alt har tatt fra oss livsgrunnlaget vårt. Lovforslaget de lanserte ga oss dessverre ingen svar, bare flere spørsmål.

Nå må vi krysse fingrene for at Stortinget gjør en så grundig jobb at vi får avslutta erstatningssaken en gang for alle. Hvis ikke må vi trolig belage oss på årevis med krangler og rettsoppgjør.

Jeg forstår at det er krevende å gjennomføre norgeshistoriens første næringsforbud, men vi pelsdyrbønder har ikke tid til å vente på alle de prinsipielle avgjørelsene som følger av regjeringens spontane og lite gjennomtenkte forbud.

[ Tidligare KrF-politikar: «Dette er psykisk terror mot pelsdyrbønder» ]

Ingenting igjen etter ti år med hardt arbeid

Pelsproduksjon i Norge er allerede avvikla. Vi hadde både pels- og storfeproduksjon på gården, og begge disse næringene bygde vi opp siden 2011. Det var ti år med mye arbeid for å få gården opp å gå.

De ti årene bestod også av tre nyfødte barn, og deres første leveår ble brukt på enorm innsats for å kunne overlevere noe bra til neste generasjon. Gården er for liten til å leve av uten minken, så derfor er jeg blitt tvunget til å avvikle begge næringene.

Nå er det ingenting igjen etter ti års hardt arbeid, og det virker som regjeringa gjør alt de kan for at vi skal få minst mulig av verdiene erstatta.

Har politikerne noen som helst anelse om hvor mye jobb det er å etablere to forskjellige dyrehold på en i utgangspunktet nedlagt gård?

De har hele tiden prøvd å servere ei muggen kake, men med litt ny glasur. Dette håper jeg Stortinget ser.

—  Kristian Aasen

Erna og Olaug vil oss ikke vel

Når jeg leser siste proposisjon, det fjerde forslaget i rekken fra regjeringa, er det en tanke som slår meg: Erna og Olaug vil oss ikke vel.

Alle forslagene deres har blitt sablet ned gang på gang av utallige faginstanser, samt Stortinget. Men det hjelper ikke. Regjeringa er freidige nok til å avslutte proposisjonen med at forslagene deres har vært så fortreffelige gjennom disse åra, så de ser liten hensikt i å gjøre særlige forandringer på det.

Det er det som er hele problemet. De har hele tiden prøvd å servere ei muggen kake, men med litt ny glasur. Dette håper jeg Stortinget ser. Hele kaka må kastes, og en gjennomarbeidet ny lov må på plass for å gi oss riktige forutsetninger for et godt liv videre.

En uverdig hestehandel

Danmark klarte å stable på plass en erstatningsordning på tre måneder. Vår egen statsminister har i 39 måneder prøvd å få oss pelsdyrbønder til å ta regninga for morgengaven hun ga til venninna si.

Det kom fram i Trine Skei Grandes biografi at det å avvikle pelsdyrnæringen fra hennes side var «en ekstra test» i hvor langt regjeringspartiene var villig til å gå. Jeg finner egentlig ikke ord for hvordan det er å måtte stå igjen som offeret for en så uverdig hestehandel.

Kjære ombudspersoner på Stortinget. Vi i næringa har kommet med grundig og gjennomarbeidet dokumentasjon på hvordan denne saken kan avsluttes på en verdig måte. Vær snill å finn sammen på tvers av partiene, og skriv så detaljerte merknader slik at regjeringa ikke gis spillerom til å lage flere typer glasur.

Vi klarer snart ikke mer av dette.

[ Olaug Bollestad vil bygge stolthet over KrF som landbruksparti ]