Verdidebatt

Hvem skal oppgjøret involvere?

22. JULI: Ideologien til Breivik eksisterer ikke hos noen demokratisk valgte partier i Norge. Jeg har vanskelig for å forstå hva Ap og AUF konkret ønsker med et oppgjør etter 22. juli.

Snart ti år etter norgeshistoriens verste terror, etterlyses det et oppgjør med ideologier og tankesett som forårsaket likvideringen av 77 mennesker.

Massedrapet på Utøya endte livet for unge politisk engasjerte ungdommer. 32 mennesker under 18 år ble likvidert. Det var ungdommer med politikk og demokrati som interesse – Norge mistet mange av morgendagens folkevalgte og ombudstjenere for folket.

Per Sandberg. Min Tro

Tankene som raste, og tårene til Tybring Gjedde, sitter fortsatt spikret fast til hukommelsen.

—  Per Sandberg

Hvordan kunne det skje?

Jeg, i likhet med mange, leter fortsatt etter svar. Hvorfor? Hvordan kunne dette skje? Hva er det som gjør at at et menneske hater så mye, som er så ideologisk forvirret at man upåvirket og kaldblodig henretter 77 mennesker?

Selv satt jeg selv trygt i en fiskebåt utenfor Senja sammen med min tidligere partikollega i Frp, Christian Tybring Gjedde, da de første meldingene kom den dagen. Tankene som raste, og tårene til Tybring Gjedde, sitter fortsatt spikret fast til hukommelsen.

Man kan bare forestille seg hvordan livene til ofrene og de pårørende har vært, og fortsatt er, etter massedrapene. Men man kan aldri greie å forstå.

Svaret er et rungende nei

Jeg har tidligere rost statsminister Stoltenbergs fantastiske håndtering etter terroren. Der mange reagerte med hat og raseri, manet Stoltenberg til vern om demokratiet: mer demokrati, ikke mindre.

Vår egen Kong Harald bidro også sterkt i sin tale 23. juli, hvor han uttalte:

«Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre, jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten, jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv, jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land»

Med all respekt. Jeg har vanskelig for å forstå hva Ap, Støre og AUF konkret ønsker?

—  Per Sandberg

Så, hva har skjedd siden 22. juli 2011? Har vi tatt et oppgjør med ekstremisme og med ideologier som truer vår trygghet og vårt demokrati?

Har respekten for enkeltindividets unike plass i samfunnet blitt styrket? Kan man delta i samfunnsdebatten uten frykt for å bli verbalt terrorisert av fanatikere, ekstremister og meningsmotstandere?

Har vi fått mer demokrati, slik Stoltenberg ba om? Har Kong Harald like sterk tro på det åpne norske demokratiet og samfunnslivet i dag?

Jeg vil våge den påstand, at svaret er et rungende nei.

Hvem vil Ap ta oppgjør med?

Jeg er enig med Støre og AUF-leder Astrid Hoem: aldri har vi registrert så mye hat, misnøye, misunnelse, konspirasjonsteorier og verdisyn, som sprer frykt og angriper friheten. Nettet flommer over av intolerante, inkompetente og hatefulle mennesker. Dette rammer alle. Hvor kommer dette fra, i verdens beste land å bo i?

Men, med all respekt. Jeg har vanskelig for å forstå hva Ap, Støre og AUF konkret ønsker?

Nå vil AUF nedsette en regjeringsoppnevnt kommisjon, for å ta et «politisk oppgjør» med det som skjedde 22. juli 2011. Hvem skal lede oppgjøret, og hvem skal oppgjøret involvere?

Jeg tror jeg kan tale på vegne av alle partier når jeg slår fast at ingen støtter dette.

—  Per Sandberg

Her mener jeg Bård Larsen stiller et betimelig spørsmål til Ap: er det «høyrepopulisme og ikke høyreekstremisme man ønsker å debattere», eller ta et oppgjør med? Er det et oppgjør med demokratisk valgte politiske partier i Norge man skal ta et oppgjør med? Ønsker man sensur?

Breivik publiserte sin visjon på internett, i et egenprodusert kompendium kalt «2083 – A European Declaration of Independence». Manifestet er høyreekstremt og militant. Breivik erklærte seg selv som nasjonalist. Mye av kompendiet var klipp og lim fra ulike nettforum.

Denne visjonen eller «ideologien» eksisterer ikke hos demokratisk valgte partier i Norge. Og, jeg tror jeg kan tale på vegne av alle partier når jeg slår fast at ingen støtter dette. Det tror jeg er slått fast hos alle. Så tilligger det oss alle et ansvar om å hver dag ta oppgjør mot slike ideologier og tankesett.

Flere og flere plasseres i bås

Derimot spør Astrid Hoem i AUF helt riktig: «Hvordan er det mulig å vokse opp i Norge og bli radikalisert? Hva er feil i skolen, barnevernet eller offentlig finansierte fritidsaktiviteter»?

Vel, kanskje svaret ligger her. Ikke at det er noe feil med innholdet i ulike tilbud til barn og unge. Men kanskje er det rett å slett er for mye institusjonalisering av barn og unge. Kanskje har denne statlige institusjonaliseringen av alle og enhver en kostnad.

Flere og flere blir plassert i «båser» hvor det unike mennesket ikke alltid føler seg tilpass. Man kan få assosiasjoner til romanen Jonas av Jens Bjørneboe.

Det er kanskje politikken vi må ta et oppgjør med? Og, journalistikken?

—  Per Sandberg

Støre slo fast før Aps landsmøte at vi «alle blir lykkeligere, hvis vi er likestilt». Vel, er du sikker på det Støre? Ved å «likestille» alle, må naturligvis noen ofre noe, gi slipp på noe, og andre få noe, og da sikter jeg ikke til likestilling mellom kjønn.

Dette igjen fører til at noen «presses» inn i «båser» hvor man blir ukomfortabel og misfornøyd, mens andre presses ut av komfortsonen og blir misfornøyd. Samlet blir dette mye misnøye.

Et oppgjør med politikken og journalistikken?

I en kronikk i Vårt Land skrev ekstremismeforsker Terje Emberland følgende: «Vi må skape politiske, økonomiske og sosiale forhold som gir samfunnsborgere større makt og innflytelse over eget liv».

Nettopp. Når folk fratas, eller gir andre innflytelse over eget liv (les politikerne), blir selvfølgelig misnøyen rettet mot, nettopp politikerne.

Det er kanskje politikken vi må ta et oppgjør med? Og, journalistikken? Det er en tråd i samfunnsdebatten i Norge: man bygger konflikt og etablering av fronter mellom grupper og mennesker.

Politikken blir mer og mer inngripende i folks hverdag. Forskjells-Norge blir snakket opp til de store høyder og vi blir daglig fortalt at vi er i ferd med å rasere kloden vår. Det blir samlet så mange politiske forslag «til det gode for folk flest» at alle mister et eller annet.

De politiske partiene trenger ingen regjeringsoppnevnt kommisjon, de må gi folk større makt og innflytelse over eget liv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt