Hvem skal lede prostifellesrådet?

Alle tre forslagene forutsetter at det skal være både en kirkeverge og en prost i ledelsen. Uenigheten handler om relasjonen mellom dem.

[ Hvordan skal Dnk organiseres fremover? Her er uenighetene ]

Det uklare alternativet

Alternativ én sier at det er valgfritt om kirkeverge eller prost skal være daglig leder. For meg reiser dette mange spørsmål:

Hvordan skal dette avklares? Skal begge to gis mulighet til å søke og så skal rådet velge den best skikkede?Hva skjer hvis den av de to som ikke er daglig leder slutter, skal det da være en ny runde med konkurranse for å se hvem som er best skikket? Hvordan blir innholdet i stillingen som daglig leder?

Kirkens virksomhet er først og fremst åndelig. Da må det også prege hvordan kirken skal ledes.

—  Gustav Danielsen

Hvis det er prosten som blir daglig leder, er det da prosten som får ansvar for økonomistyringen og saksbehandlingen i prostifellesrådet? Hvis kirkevergen blir daglig leder, skal da kirkevergen styre den kirkefaglige virksomheten? Hvem ivaretar det som daglig leder ikke får tid til i sin vanlige stilling som henholdsvis kirkeverge eller prost?

Dette alternativet åpner for mye uklarhet og stor forskjell fra det ene til det andre prostifellesrådet. Den som er daglig leder vil jo sette sitt preg på virksomheten.

Det uhørte alternativet

Alternativ to sier at det er kirkevergen som er daglig leder og med prosten i stab, underlagt kirkevergen. Det gir klare og entydige rammer.

Men dette alternativet setter den administrative ledelsen over den kirkefaglige, som om prostifellesrådets hovedoppgave er å holde virksomheten i gang, og så får prestene og de andre kirkefaglige stillingene prøve å fylle virksomheten med innhold.

Å legge prestetjenesten under folkevalgt styring, utøvd av kirkevergen er noe helt nytt og etter min mening uhørt i en luthersk kirke.

—  Gustav Danielsen

Dette er å snu kirkens oppdrag på hodet. Kirkens virksomhet er først og fremst åndelig. Da må det også prege hvordan kirken skal ledes.

Samtidig setter den prestetjenesten under demokratisk styring. Etter luthersk kirkeforståelse er det innsatt en tjeneste med ord og sakrament, og gjennom ordinasjonen er dette oppdraget og denne myndigheten gitt til den enkelte prest.

Til nå har prestetjenesten vært ledet av prost og biskop som selv er underlagt samme forpliktelse gjennom ordinasjonen. Å legge prestetjenesten under folkevalgt styring, utøvd av kirkevergen er noe helt nytt og etter min mening uhørt i en luthersk kirke. Dette åpner for at både råd og kirkeverge vil kunne styre prestens forkynnelse.

[ Steile fronter i utvalget bak reformforslag: – Jeg håper man klarer å løsrive seg fra kampen ]

Det velkjente alternativet

Alternativ tre opererer med to ledere som henter sin legitimitet på ulike måter og til sammen representerer kirken.

På landsplan har vi bispemøtet og Kirkerådet. På bispedømmenivå har vi biskop og stiftsdirektør, og på menighetsplan, sokneprest og menighetsrådsleder.

På alle nivå er det et samvirke mellom ledere med hvert sitt mandat. Og med samme deling også i prostifellesrådet, får kirken en enhetlig ledelsesstruktur fra bunn til topp.

Jeg tror denne ordningen vil bli til velsignelse for kirken

—  Gustav Danielsen

I prostifellesrådet gir dette en god ansvarsdeling. Kirkevergen leder administrasjonen og er saksbehandler for prostifellesrådet, mens prosten er medlem av rådet og leder den kirkefaglige virksomheten.

I motsetning til de to første alternativene har dette heller ingen over- og underordning. Det er to sidestilte ledere med hvert sitt ledelsesoppdrag som utøves i et samspill. Da blir det heller ikke rom for den maktkampen som handler om hvem som skal være sjefen.

Dette er også godt i tråd med Jesu ord om at han ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene. Jeg tror denne ordningen vil bli til velsignelse for kirken.

[ Arve Juritzen om nytt forslag: «Mer administrasjon, mindre Jesus» ]