Opptakten til MDGs landsmøte før påske viste tydelig hvordan partiet til stadighet roter seg bort i symbolsaker i klimapolitikken.
Samtidig som en avgjørende sak for norsk klimapolitikk behandles i Stortinget, regjeringens klimamelding, stod detaljregulering av nordmenns middagstallerken øverst på MDGs medieplan, med diverse utspill om forbud mot kjøttreklame, dobling av kjøttprisen og så videre.
Det er symptomatisk for MDG at partiet mister helheten av syne når viktige saker diskuteres. Dessuten er det symptomatisk av partiet å fremme klimapolitikk som fullstendig mister folk flest av syne. En klimapolitikk som mister folk av syne, er per definisjon dårlig klimapolitikk.
[ Dette kom ut av regjeringens klimaplan ]
Avstanden skyldes ikke Høyre
Regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan for å nå klimamålene for 2030, og samtidig skape grønn vekst. Norsk næringsliv skal bli smartere og mer nyskapende, parallelt med at det også blir grønnere.
Samtidig er MDGs oppmerksomhet rettet mot middagstallerkenen. Avstanden mellom Høyre og MDG skyldes dermed ikke Høyre, men at MDG som miljøparti til stadighet roter seg bort i symbolsaker, og velger å fremstå som en anakronisme i europeisk sammenheng.
Andre steder i Europa finnes sterke allianser mellom borgerlige partier og pragmatiske grønne partier. Resultatet har ofte vært god politikk både regionalt og nasjonalt, for eksempel i Tyskland, Nederland og Østerrike.
I Tyskland er det sågar fullt mulig at den neste regjeringen vil utgå av CDU/CSU, Høyres søsterpartier, og Die Grünen, MDGs tyske motsvar. Noe lignende er for tiden utenkelig i Norge.
Lenger sør i Europa kan borgerlige partier samarbeide godt med miljøpartier. I Norge er dette bortimot umulig.
Uten verdi for folk flest
MDG har styrt Oslo siden 2015, og siden den gang kuttet utslippene med magre 2,5 prosent. Til sammenligning kuttet det borgerlige byrådet utslippene med mer enn ti prosent fra 2011-2015. På landsbasis ble utslippene kuttet med hele 3,4 prosent bare i 2019.
I samme periode har MDG til stadighet fremmet eller rotet seg inn i en rekke merkelige symbolsaker i hovedstaden, enten det er utekontor som endte opp som geiteskjul (!), felling av trær i Olav Vs gate, eller regnskogtømmer i miljøgateprosjekter.
Jeg påstår ikke at dette er summen av MDGs miljøpolitikk, men sakene illustrerer hvordan partiet til stadighet roter seg bort i debatter uten verdi for folk flest. Samtidig kuttes det nesten ikke i hovedstadens klimagassutslipp.
Lenger sør i Europa kan borgerlige partier samarbeide godt med miljøpartier. I Norge er dette bortimot umulig. Det skyldes i stort at MDG henger seg opp i symbolpolitikk, i stedet for å bidra til god klimapolitikk på vanlige folks og bedrifters premisser.
[ Heikki Holmås mener han har løsningen for det grønne skiftet ]