Nyheter

Skuffelse og kritikk til tross: Dette kom ut av regjeringens klimaplan

KLIMAPLAN: Selv om Stortingets behandling av klimaplanen resulterte i få vedtak, bærer prosessen bud om et historisk skifte, mener klimaforsker Bård Lahn.

Stortinget behandlet torsdag klimaplan for 2021-2030. Etter at Stortingets energi- og miljøkomité la fram sin innstilling før påske, har mange gitt uttrykk for skuffelse og kritikk av at partiene ikke klarte å få til et forlik om noen hovedgrep.

I et innlegg i Stortinget torsdag sa Marit Arnstad (Sp) at hun reagerte på at saksordfører Stefan Heggelund (H) framstilte det som at det var et flertall for regjeringens hovedgrep i klimaplanen.

– At meldingen vedlegges protokollen betyr bare at det ikke blir fattet operative vedtak, sa Arnstad.

Et historisk linjeskifte hos de to største partiene har skapt den nye situasjonen i klimapolitikken.

—  Bård Lahn, forsker ved Cicero senter for klimaforskning

– Vi når målene

I innstillingen sier samtlige partier seg enige om fire punkter:

  • Å sikre helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.
  • Støtteordninger for flere typer infrastruktur-teknologi innen person- og godstransport.
  • Forlenge avtalen om NOX-fondet til 2027.
  • Og altså at Klimaplan for 2021-2030 vedlegges protokollen.

Stefan Heggelund understreker at klimaplanen inneholder over 100 konkrete tiltak som det er ulike typer flertall for, og at Norge vil nå klimamålene, selv om dette ikke er nedfelt i egne vedtak som et flertall har stemt for.

– Alle partiene er ikke enige i alle «regjeringen vil»-punktene i innstillingen, men det er ikke flertall mot denne innstillingen, sier Heggelund til Vårt Land.

Heggelund sa i Stortinget at klimaplanen øker prisen på utslipp, legger til rette for å fase inn ny teknologi og for å trygge arbeidsplasser.

Valgforsker og professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen, mener at mye av det som foregår i det politiske miljøet nå er forberedelser til valgkampen i høst. Da handler det om å heise flagg og vise fram standpunktene i eget parti.

– Brede forlik ikke alltid best

Todal Jenssen mener at det ikke nødvendigvis er slik at brede forlik, som klimaforlikene i 2008 og 2012, er det beste for å få til politisk endring. Forlikene blir ofte et kompromiss rundt noe som ligner status quo.

– Fordelen er at forlik gir større langsiktighet i politikken ved at vedtak kan ligge fast selv om regjeringer kommer og går. I en del sammenhenger inngås kompromisser for å svinebinde én politisk aktør. For eksempel har kompromisser i asylpolitikken blitt inngått ikke for å løse flyktningkrisa, men for at Frp ikke skal få noen gevinst, fordi man kan si at partiet var med på de og de vedtakene. Da har man laget en politikk som blir videreført, men får ingen politisk endring.

OSLO, NORGE 20210108. 
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under presentasjonen av stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030"
Foto: Berit Roald / NTB

– Avsto fra lederskap

Anders Bjarnes, redaktør for Energi og klima, er en av dem som har uttrykt at «et bredt stortingsflertall burde ha brukt klimameldingen til å sende et samlet og kraftfullt signal, men avsto fra å utøve lederskapet som klimapolitikken og det grønne skiftet trenger».

Regjeringen foreslo å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn CO2 fram mot 2030. Ap, SV og MDG er for en slik økning, med en type kompensasjon for enkelte grupper. Bjartnes skriver at når det ikke ble et flertallsvedtak om dette, handler det om at Frp og Sp var imot. «Med en slik posisjonering fra Frp og Sp blir det nær umulig for Høyre og Arbeiderpartiet å finne sammen, selv om de er ganske enige om de viktigste hovedpunktene».

Saksordfører Heggelund sa i Stortinget torsdag at regjeringen ikke ønsket å forhandle med Frp om å gå ned i ambisjonene om CO2-avgift, og at han ikke fikk gehør hos opposisjonen for å få til en enighet med dem.

Olje- og gassnæringen har fått alt den har pekt på, minus kanskje oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.

—  Anders Todal Jenssen, valgforsker

Heggelund mener behandlingen i Stortinget viser at hovedlinjene i klimameldingen med vekslende flertall ligger fast, og at Norge derfor vil nå klimamålene, selv om dette ikke er nedfelt i egne vedtak.

– Vi øker prisen på utslipp, legger til rette for innfasing av ny teknologi og legger til rette for en politikk som trygger arbeidsplasser, sa Heggelund.

– Historisk linjeskifte

Bård Lahn, forsker ved Cicero senter for klimaforskning, mener at klimameldingen viser at Ap og H har endret kurs i klimapolitikken, og at regjeringen nå har bred tilslutning til at klimamålene framover skal innfris gjennom innenlands kutt - ikke kvoter fra andre europeiske land.

«Det nye ligger i at Arbeiderpartiet og Høyre - tidligere motstandere av tidligere formulerte nasjonale klimamål - nå har gått i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane», skriver Lahn i en artikkel hos Energi og klima. Og Lahn skriver at det er «et historisk linjeskifte hos de to største partiene som har skapt den nye situasjonen i klimapolitikken».

Lahn mener at det i debatten om klimapolitikken finnes flere myter som trenger korrigering. Den ene er at Norge ikke har nådd tidligere klimamål. Lahn understreker at Norge til nå har nådd klimamålene, men med hjelp av kvotekjøp. En annen myte han angriper, er at det er EU-samarbeidet som presser fram klimapolitikk i Norge. Ifølge Lahn er det mulig innenfor EUs kvoteregime at Norge kunne unngått innenlands utslippskutt. Men dette har altså både Ap og H nå signalisert at ikke er aktuelt - det skal kuttes utslipp i Norge fram mot 2030.

– Olje- og gass har lobbytyngde

Valgforsker Todal Jenssen understreker at det politiske systemet virker langsomt. Han ser ikke tegn til at olje- og gassnæringen har mistet lobbytyngde overfor politikere.

– Olje- og gassnæringen har fått alt den har pekt på, minus kanskje oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Todal Jenssen mener at mye politikk nå er i støpeskjeen, for eksempel innen elektrifisering, som kan bety et taktskifte.

– Men det er et tveegget bilde hele veien her. Man stoler på at tekniske og økonomiske løsninger skal gi svaret. Men de fleste teknologiske løsninger har gjerne også en utslippsside, sier Todal Jenssen.

Kommer an på pressen

Han mener at det kan stilles spørsmål ved hvor godt miljøregnskapet blir av å sterkt subsidiere løsninger som elbil og hydrogen, siden elbiler gir utslipp i produksjonen, og hydrogen finnes i utgaver som der det må fossile utslipp til for å lage energien.

– Ideene om at du skal få til en teknologisk og økonomisk endring som i liten grad skal handle om en livsstilsendring, er lett å selge inn. Men spørsmålet er om dette er nok.

– Hvor viktig blir klima og natur som tema i valgkampen?

– Det kommer an på hva pressen gjør. I stor grad har mediene regi på valgkampen. Hvis man velger å fokusere på regjeringsspørsmålet, vil valgkampen handle om Ap og H som er enige i det meste rundt oljeproduksjon, og da blir det lite rom for miljøpolitikk, sier Todal Jenssen.

---

Klimaplan for 2021-2031

I behandlingen av regjeringens klimaplan sier en samlet komité:

  • Norge skal gjøre sin del av jobben for å begrense klimaendringene.
  • Norge skal nå klimamålene vi har satt oss under Parisavtalen. Norge har, sammen med nesten alle landene i verden, forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte i utslippene av klimagasser. Målet i Parisavtalen er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med før-industrielt nivå og arbeide for å avgrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Norge har meldt inn en forpliktelse under Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990.

Stortinget behandlet klimaplanen torsdag 8. april.

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter