Verdidebatt

Ildsjelene er her – hvor er kommunen?

FRIVILLIGHET: Kjære kommune, du som er opptatt av eldreomsorg og folkehelse: her er ildsjelene som vil gjøre en forskjell. Men hvor er kommunen?

Ja, det vil si, vi er noen ildsjeler som har tatt stafettpinnen som det oppfordres til både i NOU-rapporten «Innovasjon i omsorg» fra 2011 og stortingsmelding nr. 15 (2017-2018) «Leve hele livet», som etterspør nye former for frivillighet.

Hele «Leve hele livet»-reformen oppfordrer oss til å tenke nye tanker om frivillighet og utfordre tradisjonelle skillelinjer innad i kommunene og utad mot innbyggerne. Og den organiserte frivilligheten, slike som oss i Den norske kirke, har her et spesielt ansvar og unike muligheter til å bidra til å skape noe nytt, sammen med kommune og sivilsamfunn.

Vårt drømmesamfunn

I 2018 stiftet vi kjennskap med konseptet generasjonssang. Da kom det til oss, som fra oven, en drøm om hvordan framtidssamfunnet skal være:

Om babysang på omsorgssentrene, om barnehagebarn som er på ukentlige besøk på institusjoner, om skolebarn og ungdom som lærer om frivillighet og blir sitt samfunnsoppdrag bevisst.

En drøm om en kommune der barn og unge blir en ressurs, og representanter for en ny type frivillighet som har ringvirkninger vi bare kan ane konturene av.

Hvorfor får noen kommuner dette til, mens andre strever med å komme ut av silotekningen?

—  Frivillige i DNK

Så vi startet opp et prosjekt i kommunen og kalte det «musikkmøter». Prosjektet involverte i første omgang babyer og deres foresatte, barnehagebarn og barnehagepersonell, eldre og ansatte på institusjoner i kommunen.

Vi ønsket å bidra til økt frivillighet og nye møteplasser på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Vi ønsket et samarbeid med helse og omsorg, barn og oppvekst og kultursektoren i kommunen. Og hvorfor ville vi satse på sang og musikk?

Jo, fordi vi vet at sang og musikk gir helsegevinst, ikke bare for eldre og demente, men for barn og mennesker i alle aldre.

Frivillige og kommunen på lag for fellesskapet

Unge og eldre er gjensidige kulturbærere og kulturformidlere. Å synge krever ikke masse utstyr eller forberedelser annet enn å åpne munnen og la stemmen klinge slik den er fra naturens side. Å synge sammen handler ikke om sangtalent eller evne, men om sangglede og vår norske fellessangtradisjon som står i fare for å gå tapt.

Vi vet fra forskningen at de vanligste frivillige aktivitetene innenfor eldreomsorgen er kulturelle innslag som opplevelser og underholdning. Det finnes utallige eksempler på kommuner som kjøper tjenester eller apper basert på en bestiller/utfører-modell.

Sang og musikk gjør at trivselen på sykehjemmet øker, vi får mindre medisinbruk blant beboerne og mindre sykefravær blant de ansatte.

—  Frivillige i DNK

I appen registrerer kommunen en «bestilling» – en frivillig bestilles til å utføre en tjeneste, som f.eks. å holde et kulturelt innslag eller bake en kake til sykehjemmet. Vårt prosjekt er annerledes.

Musikkmøter handler om samskaping mellom frivillige og kommunen, om barn og ungdom som treffer og gjør noe sammen med eldre mennesker, der alle parter får noe igjen.

I sang og felleskap forsvinner barrierer mellom generasjonene. Sang og musikk gjør at trivselen på sykehjemmet øker, vi får mindre medisinbruk blant beboerne og mindre sykefravær blant de ansatte. Barn og unge som synger for og med eldre utvikler empati og forståelse for livet og lokalsamfunnet; de får økt livsforståelse og livsmestring i møtet med institusjoner, helsepersonell og eldre.

Ut av silotenkningen

For å få dette til må noen ut til barnehager, skoler og eldreomsorgen, og fortelle dem om betydningen av sang og musikk. Videre er det viktig å formidle hva barn og ungdom lærer når de gjør noe for og sammen med eldre.

Vi ønsket å ta denne rollen, men møtte mange hindre på vår vei. For en slik satsning på fellesskapsbygging, og å ta ansvar for våre medmennesker og verdighet fra livets begynnelse til livets slutt, krever at kommunene involverer seg mer enn å kjøpe en lettvint tjeneste.

Hvorfor får noen kommuner dette til, mens andre strever med å komme ut av silotekningen?

I mange kommuner mangler de ulike sektorene felles arenaer og kommunikasjon på tvers. Disse kommunene får formidable utfordringer med å legge til rette for frivillighet og den type aktivitet som det oppfordres til i nasjonale føringer på feltet.

Kommunen har bruk for ildsjeler, men ildsjeler trenger også en kommune som forankrer frivillighet på alle nivå.

—  Frivillige i DNK

Gode ideer forvitrer

I en kommune der ingen snakker sammen, der det gode initiativets suksess avhenger helt og fullt av at ildsjel møter ildsjel, er det en overhengende fare for at frivillige blir stående hjelpeløse og desillusjonerte.

Gode idéer forvitrer i mangel på støtte fra kommunens side.

Kommunen har bruk for ildsjeler, men ildsjeler trenger også en kommune som forankrer frivillighet på alle nivå. Da må kommunen skape bindeledd og myndighetsrom mellom sektorer slik at samarbeid og dialog kan utvikles.

Da kan det som begynte som en drøm vokse og bli til en bærekraftig virkelighet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt