Kampen tar ikke slutt

I sommer er det ti år siden 22. juli brente seg fast i historien vår. Et mørkt minne som vi aldri skal glemme. 22. juli og tiden etterpå var en forferdelig periode for oss alle. Aller verst var det for Ap og AUF som hadde mistet så mange.

Jonas Gahr Støre har helt rett når han i Vårt Land 18. mars skriver at kampen mot rasisme og høyreekstremisme må kjempes hele tiden. Vi vet at fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier lever i det norske samfunnet – ikke minst på sosiale medier og internett.

Når vi samtidig vet at radikaliserte enkeltpersoner og miljøer åpner for å bruke vold for å nå sine mål, er det grunn til å bli bekymret. Følgene kan bli katastrofale. Derfor må vi ikke la hatet stå uimotsagt.

PST og politiet er styrket

Det er uakseptabelt at noen velger vold som middel. Vi har sett det her hjemme. Og vi ser det ute i verden. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at det gjentar seg. Vi må hele tiden jobbe for at mennesker ikke faller utenfor samfunnet. Og vi må gjøre det vi kan for å hindre at mennesker velger å ty til vold.

For regjeringen er dette et særdeles viktig arbeid. Derfor har vi i mange år jobbet målbevisst for å motvirke rasisme og hatkriminalitet.

For tiden er PSTs største bekymring en strømning innen høyreekstremismen som omtales som akselerasjonismen.

—  Erna Solberg

Et av de første arbeidene regjeringen satt i gang var handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt frem i 2014. Der la vi inn konkrete tiltak mot høyreekstremisme, og som et resultat av det etablerte vi i 2016 et forskningssenter mot høyreekstremisme.

Vi har også styrket både politiets og PSTs kamp mot ekstremisme. Blant annet er det etablert radikaliseringskontakter i alle politidistriktene.

Regjeringen blir jevnlig oppdatert av PST og forskere på truslene fra ytre høyre. De gir oss god innsikt i hvordan høyreekstremismen utvikler seg. For tiden er PSTs største bekymring en strømning innen høyreekstremismen som omtales som akselerasjonismen. Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus kan sies å tilhøre denne retningen.

[ Det florerer av konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet på nett. Nå advarer forskere om å ta hatet på alvor ]

Retter hat mot kvinner og minoriteter

Akselerasjonister ønsker å fremskynde det de mener er en uunngåelig konflikt mellom etniske grupper, og det er dette som gjør at de fremstår som den mest umiddelbare terrortrusselen fra ytre høyre.

Dette er miljøer som retter sitt hat mot muslimer, jøder, kvinner, homofile og andre minoriteter og som angriper den toleransen vi som samfunn er så stolte av. Mange akselerasjonister tilhører ikke organiserte grupper, men radikaliseres på nett – og de radikaliseres ofte raskt. Derfor vil regjeringen styrke PSTs hjemmelsgrunnlag for å følge opp informasjon i åpne kilder.

I kjølvannet av moskéangrepet har jeg samarbeidet tett med New Zealands statsminister Jacinda Ardern og Frankrikes president Emmanuel Macron

—  Erna Solberg

Akselerasjonistene opererer på internett og henter inspirasjon fra helt andre verdenshjørner. Et eksempel på det så vi da gjerningsmannen bak angrepet mot to moskeer på New Zealand i 2019 hyllet Breivik.

I kjølvannet av moskéangrepet har jeg samarbeidet tett med New Zealands statsminister Jacinda Ardern og Frankrikes president Emmanuel Macron for å jobbe mot internettbasert radikalisering og for å finne virkemidler mot hatprat på nett. I dette arbeidet har vi hatt dialog med internasjonale sosiale medie-selskaper og forskere. Vi har også hatt møter om arbeidet i FN.

[ Bård Larsen: «Kanskje vil Ap og AUF aldri vil få den rettferdigheten de ønsker» ]

Kunnskap og kritisk tenkning er nøkkelen

PST peker blant annet på at høyreekstremister som motiveres av kamp mot islam, er mer mangfoldige i kjønn og alder enn tradisjonelle nynazister. Det betyr at vi også trenger litt andre virkemidler for å nå disse.

Derfor har vi lansert en funksjon i NAV som skal få folk til å velge en annen vei enn radikalisering. Derfor har vi mentorprogrammer som blant annet skal forebygge at innsatte og domfelte rekrutteres til voldelige ekstreme radikale miljøer. Og derfor er vi opptatt av at flere skal lære seg å tenke kritisk.

Kunnskap er nøkkelen til å forstå det som skjedde og for å skape sunne holdninger.

—  Erna Solberg

Senest 26. mars, da regjeringen presenterte stortingsmeldingen om videregående opplæring, ble det foreslått å utvikle et fag som skal gi elevene bedre samfunnsforståelse og evne til kritisk tenkning. Det vil også bidra til å gjøre det vanskeligere å bli rekruttert til ekstremistiske miljøer.

I skolen er demokrati og medborgerskap et av tre tverrfaglige tema i det nye læreplanverket. 22. juli-senteret har blitt et viktig læringssenter for å formidle kunnskap om terrorhandlingene til både skoleelever og allmenheten.

Det har vi gjort fordi kunnskap er nøkkelen til å forstå det som skjedde og for å skape sunne holdninger. Elever som i dag går på de laveste klassetrinnene på skolen var ikke født da terroren rammet regjeringskvartalet og Utøya. De har ikke egne minner om det som skjedde, og da er det ekstra viktig at dette blir behandlet på en god måte i klasserom i hele landet.

[ Tonje Brenna var på Utøya: Går hardt ut mot Høyres rolle i å ta et oppgjør med 22. juli-terroren ]

Må kjempes på alle arenaer

Støre skriver i sin kronikk at det ikke er Arbeiderpartiets ansvar alene å snakke om 22. juli og hva som lå bak. Det har han selvfølgelig helt rett i. Og sånn er det heldigvis heller ikke.

Helt siden 2013 har regjeringen jobbet systematisk mot rasisme og hatkriminalitet. Vi har både tatt avstand fra og jobbet mot tankegodset som lå bak handlingene til Breivik og Manshaus.

Vi politikere har et sentralt og viktig ansvar, men i tillegg må denne kampen kjempes på alle arenaer i samfunnet

—  Erna Solberg

Med tiårsmarkeringen for 22. juli bare noen måneder unna, må vi minne hverandre om at kampen mot rasisme og ekstremisme aldri tar slutt.

De brutale angrepene viste frem de sterke båndene vi har som nasjon. Da stod vi opp for sentrale verdier som demokrati, frihet, åpenhet og toleranse. For samhold og tillit. Dette er verdier vi må kjempe for hver eneste dag.

Det krever felles innsats og alle krefter må mobiliseres. Vi politikere har et sentralt og viktig ansvar, men i tillegg må denne kampen kjempes på alle arenaer i samfunnet – enten det er i lokalsamfunnet, på jobben, i vennegjengen eller ved middagsbordet hjemme.

Om vi slutter å bry oss, er det fellesskapet vårt som står igjen som taperen.

[ Ekstremismeforsker: Vi må oppgi illusjonen om at nasjonen står samlet mot hatet mot Arbeiderpartiet ]