Verdidebatt

Utfordrende holdninger til inkluderingsarbeidet

DEN NORSKE KIRKE: Mange menigheter frykter kontakten med migranter, og gir ikke rom for andre impulser enn de tradisjonelt norske. DNK må ta slike holdninger på alvor.

Vårt Land og Grorudprest Yohannes Mekonnen Shanka belyser et av de viktigste strategiske spørsmålene i Den norske kirke (VL 20. mars). Hva skal til for at DNK skal bli en god integrerings- og inkluderingsarena for migranter?

Spørsmålet er grunnleggende og handler om DNKs visjon og mål om å være åpen og inkluderende folkekirke. Det handler om teologi, holdninger og praksis.

Alf P. Hagesæther

Det finnes flere eksempler på menigheter som er dyktige i dette inkluderingsarbeidet

—  Alf P. Hagesæther

Ydmyke, fleksible menigheter

Det finnes flere eksempler på menigheter som er dyktige i dette inkluderingsarbeidet og fungerer som gode integreringsarenaer for kristne migranter. Felles for disse menighetene er at de preges av en vilje, ønske og evne til å gjøre noe konkret for at inkluderingen skal lykkes.

Slike menigheter er preget av en ydmyk og kritisk holdning til egen virksomhet. De er «lette på foten» og har evne til å fornye sine sanger, liturgier og arbeidsmåter.

Som et første steg har mange av disse forsamlingene startet opp med å invitere ulike migranter til språkkafeer, mestringsaktiviteter, turer og ulike sosiale fellesskap. Å bygge relasjoner og vennskap er en fin start.

Et godt verktøy har vært å arrangere Verdensmiddager, eller middag på tvers som det heter i Molde domkirke. Slike arrangementer og møter mellom mennesker fra ulike kulturer gir rom for gjensidig deling av musikk, dans, sanger, tradisjoner, fortellinger og andre deler av vår og deres tros- og kulturbakgrunn.

Vilje til å ta risiko

Dette arbeidet representerer en vilje til å ta risiko – endringsrisiko. Disse menighetene er alle sammen preget av en bibelsk fremoverlent praksis og holdning i møte med «den fremmede».

Det handler ikke bare om liturgisk oppfinnsomhet og praktisk tilrettelegging for integrering. Det handler vel så mye om teologi og kirkeforståelse – og hvilke holdninger og praksis som springer ut av den teologiske selvforståelsen.

Man ønsker ikke å inkludere migranter i menigheten. Det vil endre for mye. Det skaper uro og usikkerhet.

—  Alf P. Hagesæther

Menigheter som frykter hva kontakten med migranter kan føre til av endringer, som mener at alt skal være som før, som ikke gir rom for andre impulser enn de tradisjonelt norske, vil aldri lykkes i dette arbeidet. Det er slutt før det har begynt.

Man ønsker ikke å inkludere migranter i menigheten. Det vil endre for mye. Det skaper uro og usikkerhet. Man risikerer å bli fremmed i egen menighet. Disse holdningene må DNK ta på alvor om inkluderingsarbeidet skal lykkes.

Store gevinster i sikte

Vi håper at DNK vil lykkes i dette viktige arbeidet. Gevinsten for migrantene er inkludering, vennskap, sosialt og åndelig fellesskap i lokalsamfunnet gjennom menighetenes arbeid og åpne dører. Gevinstene for menighetene er tilførsel av nye og friske økumeniske impulser til fornyelse og vekst.

Menighetene i DNK vil fremstå med synlige tegn på kirken som en verdensvid og levende organisme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt