Viser til innlegg signert Anders Breidlid og Tomm Kristiansen fra 3. mars om Sør-Sudan.
Norges engasjement i Sør-Sudan er langvarig og bredt. Det er tuftet på våre bilaterale relasjoner med myndighetene, politiske samarbeid med troika-landene USA og Storbritannia, land i regionen og et stort engasjement fra norsk sivilt samfunn.
Den norske støtten til Sør-Sudan er rettet mot å hjelpe befolkningen i landet, og de mest sårbare gruppene. Pengene vi bruker, og har brukt, vil bidra til å lindre nød og redde liv, i samarbeid med humanitære organisasjoner.
Sammenhengen mellom fred og sikkerhet, langsiktig utvikling og humanitært arbeid er en viktig del av vår strategi for det norske engasjementet i Sør-Sudan. Norge fordømmer angrep på sivile og vil fortsette å gjøre det fremover, blant annet i FNs sikkerhetsråd.
Vold basert på etnisitet
Ingen mener det er enkelt å være engasjert i Sør-Sudan. Det er en ung og sårbar stat, som preges av svake sivile institusjoner og utbredt korrupsjon. Sør-Sudan har 64 folkegrupper, og lokal eller etnisk identitet har sterkere betydning enn den felles nasjonale identiteten.
Om det internasjonale samfunn forlater Sør-Sudan, vil det ha store negative konsekvenser for sikkerhet og stabilitet i regionen.
— Jens Frølich Holte
Kampen om de betydelige naturressursene, og særlig oljen som utgjør hovedtyngden av statens inntekter, preger konfliktbildet. Fattigdom, mange håndvåpen og fravær av arbeidsmuligheter gir grobunn til mye vold, ofte med bakgrunn i etnisitet.
I et gjennom-militarisert samfunn som Sør-Sudan har Norge fremmet behovet for en inkluderende fredsprosess og for at rettighetene til alle folkegrupper sikres i demokratiske organer. Om det internasjonale samfunn forlater Sør-Sudan, vil det ha store negative konsekvenser for sikkerhet og stabilitet i regionen.
[ Kvegtyverier forlenger krisen i Sør-Sudan ]
Fredsavtalen er eneste farbare vei
Utviklingen har ikke gått som vi håpet etter at Sør-Sudan ble en egen stat. Nettopp derfor har Norge et langsiktig engasjement. Hovedutfordringen er fortsatt fredsbygging, forsoning, stats- og nasjonsbygging.
Fredsavtalen fra 2018 har vist seg vanskelig å gjennomføre, men er i dag den eneste farbare veien. Det er også en del av bildet at det er fremskritt på noen områder, blant annet overholdes våpenhvileavtalen i stor grad, overgangsregjeringen er etablert og politisk vold er redusert.
Nabolandene, den subregionale organisasjonen Intergovernmental Authority on Development (IGAD), troika-landene og Den afrikanske union (AU) er sentrale aktører for å holde fredsprosessen på skinnene og legge press på partene for å gjennomføre fredsavtalen. Dette arbeidet fortsetter vi i FNs sikkerhetsråd.
Sør-Sudan står ofte på Sikkerhetsrådets agenda. Fra norsk side gir medlemskap i FNs sikkerhetsråd oss mulighet til å fremme og forankre bredere internasjonal støtte til fredsbestrebelser i Sør-Sudan.
Vi jobber utrettelig for å ansvarliggjøre de som bør straffes.
— Jens Frølich Holte
Ansvarliggjøring er avgjørende
Vi jobber utrettelig for å ansvarliggjøre de som bør straffes. Kampen mot straffrihet står sentralt i norsk utenrikspolitikk, også i vårt engasjement i Sør-Sudan. Straffrihet bidrar til konflikter, og til at grove internasjonale forbrytelser fortsetter og gjentas.
Ansvarliggjøring er avgjørende for langsiktig fred og forsoning. De som har begått grove internasjonale forbrytelser må holdes ansvarlige gjennom troverdige nasjonale eller internasjonale strafferettsmekanismer.
Ansvarliggjøring er et viktig og effektivt redskap i utførelsen av Sikkerhetsrådets mandat til å fremme og opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og Norge arbeider for at ansvarliggjøring fortsatt står høyt på Sikkerhetsrådets agenda.