Verdidebatt

Norge må stille feilslått regime til ansvar

SØR-SUDAN: Norge har gitt nesten 5 milliarder kroner i bistand til et korrupt regime. Når bør vi kreve at leder-duoen i Sør-Sudan stilles til ansvar i den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Norge er nytt medlem av FNs Sikkerhetsråd fra 1.1. 2021 og vil, ifølge UD, «bruke erfaringen fra flere tiår med arbeid for fred og forsoning til å være brobygger og søke løsninger på de utfordrende konfliktene som kommer på Sikkerhetsrådets bord».

Konfliktløsning peker seg altså ut som et av de områdene der Norge vil engasjere seg sterkest. Et av landene hvor Norge allerede er sterkt engasjert er Sør-Sudan, der Norge sammen med USA og Storbritannia danner troikaen som presser på for en fredsløsning på borgerkrigen i landet.

Norge har, fra 2011 til 2019, gitt 4,8 milliarder kroner i bistand til et regime som det internasjonale samfunn beskriver som korrupt og feilslått.

Krig og konflikt i over 50 år

Sør-Sudan fikk sin selvstendighet fra Sudan i 2011 etter en opprivende borgerkrig mellom det nordlige Sudan med National Congress Party og det sørlige Sudan under ledelse av Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), en krig som hadde vart i vel 50 år.

Optimismen var stor på selvstendighetsdagen 9. juli 2011, men optimismen var kortlivet. Allerede i 2013 ble det full splittelse innad i regjeringen i Sør-Sudan, og splittelsen utartet til full borgerkrig innad i Sør-Sudan mellom de to tidligere kamphanene, president Salva Kiir (som tilhører den største etniske gruppen, dinkaene, og som er leder for SPLM) og visepresident Riek Machar (fra nuerne og som dannet SPLM in Opposition).

Allerede et år etter at konflikten brøt ut, var flere tusen døde og nesten to millioner mennesker drevet på flukt.

—  Breidlid og Kristiansen

Begge partene i konflikten rettet målrettede angrep på sivile: gamle, kvinner og barn, og på sykehus, kirker og mot FN-områder. Partene angrep også humanitære hjelpeforsyninger, og mange byer ble lagt øde etter angrepene. Universitetsbyen Malakal i det nordlige Sør-Sudan ble f.eks. fullstendig jevnet med jorda. Allerede et år etter at konflikten brøt ut, var flere tusen døde og nesten to millioner mennesker drevet på flukt.

FN har senere rapportert om grove menneskerettighetsbrudd på sivile på alle sider av konflikten som tyder på krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I 2016 kom det til en slags forsoning mellom Kiir og Machar, og Machar ble igjen visepresident i den samlingsregjeringen.

Over 2 millioner flyktninger

Selv om det har vært noen våpenhviler siden 2013 og en fredsavtale ble undertegnet i 2018, er det fremdeles krigshandlinger i landet, ikke minst i den sørlige og sentrale delen av den viktige jordbuksregionen Equatoria.

Sør-Sudan er i dag et land i politisk, økonomisk og humanitær ruin. Lidelsene til vanlige folk er enorme, og bistandsorganisasjonene advarer mot en ekstrem sultsituasjon i år for nærmere 60 prosent av Sør- Sudans befolkning. Borgerkrigen har gjort det umulig å produsere mat og gjort det farlig og vanskelig å gi bistand til utsatte grupper. I tillegg har koronapandemien og store flomutsatte områder gjort situasjonen enda verre.

Det er anslått at 400.000 mennesker er drept siden den interne borgerkrigen startet i 2013, og at 2.2 millioner sørsudanere i dag er flyktninger eller asylsøkere. Mange er internt fordrevne, og mange har flyktet til nabolandene i regionen, bl.a. en million til Uganda.

Rapporten skriver at det er innlysende at denne dysfunksjonelle regjeringen ikke kan levere den fred, sikkerhet og stabilitet som landet desperat trenger.

—  Breidlid og Kristiansen

Drepende rapport

Etter fredsavtalen i 2018 ble flere mekanismer etablert for å håndtere menneskerettighetsbruddene i landet, bl.a. Commission for Truth, Healing and Reconciliation (CTRH), men verken CTRH eller de andre mekanismene har ennå trått i kraft.

I desember 2020 ble en rapport fra en styringsgruppe publisert. Rapporten gir en oppsummering av prosessen som har pågått i tre og et halvt år og er drepende i sin karakteristikk av forholdene i landet og av den dysfunksjonelle regjeringen.

Rapporten skriver bl.a. at det er helt innlysende at denne dysfunksjonelle regjeringen ikke kan levere den fred, sikkerhet og stabilitet som landet desperat trenger. Rapporten er også krystallklar på at en overgang til et annet styre gjennom et valg er avhengig av at president Kiir og visepresident Machar ikke deltar, og at det mest patriotiske for dem å gjøre er å forberede seg på å forlate politikken med ære og verdighet.

Dessverre er det intet som tyder på at de to kampherrene som er ansvarlige som for bl.a. brudd på Genevekonvensjonens forbud mot tortur, bruk av barnesoldater og angrep på sivile mål som sykehus og skoler, har tenkt å gi opp sine posisjoner. Dette til tross for at rapporten lover Kiir og Machar fullt amnesti fra straffeforfølgelse.

Norge bør kreve at lederne stilles til ansvar

Troikaen er også knallhard i sin dom og hevder at den økonomiske, sikkerhetsmessige, menneskerettslige og humanitære krisen i landet er forårsaket av de politiske lederne med Kiir og Machar i spissen.

Samtidig har FNs sanksjonskomite laget en liste over personer som er ansvarlig for noen av de verste krigsforbrytelsene i Sør-Sudan med oppfordring om at eiendommene til disse personene beslaglegges og at penger de har ulovlig plassert i banker i regionen, beslaglegges.

Men verken anmodningen fra styringskomiteen eller arbeidet til troikaen har gitt de ønskede resultater. Salva Kiir og Riek Machar sitter fremdeles ved makten, og det er ingen reell forsoning å spore.

Salva Kiir og Riek Machar sitter fremdeles ved makten, og det er ingen reell forsoning å spore.

—  Breidlid og Kristiansen

Siden Sør-Sudan ikke er medlem av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) kan ICC bare starte undersøkelser om krigsforbrytelser i Sør-Sudan hvis FNs sikkerhetsråd overfører situasjonen i Sør-Sudan til ICC eller hvis regjeringen i Sør-Sudan anmoder ICC om å involvere seg. Det siste er selvfølgelig helt usannsynlig.

Selv om de siste års erfaringer fra bl.a. Syria, Sudan og Myanmar har vist at det er store utfordringer med å få prøvd slike saker for ICC, bør likevel Norge - som medlem i Sikkerhetsrådet og med sitt store engasjement i Sør-Sudan - kreve at Sør-Sudans leder-duo først stilles til ansvar i Sikkerhetsrådet i FN og deretter i ICC.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt