Verdidebatt

Å ta et oppgjør med 22. juli betyr å plassere skyld

22. JULI: Siden terrorhendelsene har vi hatt to og en halv regjeringsperiode hvor alle partier utenom Rødt og MGD har sittet ved roret. Tiden for å spørre hvem som vil ta et oppgjør mot terroristens verdier er overmoden.

Vi er nå snart halvveis igjennom soningstiden til Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen). Han får om under fem måneder lov til å søke om prøveløslatelse. Mens vi venter på oppgjøret kan terroristen snart være løslatt.

En økende trussel

Rett før angrepene 22. juli, sendte terroristen et 1518 sider langt manifest til tusenvis av mottakere. Det var til dels en redegjørelse for hans motiver for terrorangrepene, hans fremgangsmåte og hans oppfatning om at muslimer skal deporteres fra Europa. Nesten alt innhold var klipp og lim fra andre kilder på nettet.

Høyreekstreme har siden den gang brukt innholdet i manifestet flittig og stadig nye ekstreme holdninger og konspirasjoner har fått utbre seg. Trusselvurderingene har gjentatte ganger vært skjerpet og vi lever i en tid hvor vi må være forberedt på at nye hendelser skjer.

Adrian Pracon

I Europa har ekstreme holdninger fått spre seg og ekstreme partier har fått større oppslutning. Den siste PST-sikkerhetsvurderingen spår økt høyreekstremisme og at flere kan bli radikalisert etter mer tid foran dataskjermene under koronapandemien. De økonomiske konsekvensene og mer isolasjon som følge av smitteverntiltak bidrar til mer tid og mer frustrasjon på nettet.

Samme mantra, om og om igjen

Norges terrorhistorie er heldigvis relativt kort, men det gir et inntrykk av at en overrepresentasjon av høyreekstremisme. Vi har hatt tre målrettede terrorangrep i Norge med fatale utfall; Benjamindrapet, regjeringskvartalet og Utøya og al-Noor moskeen i Bærum.

Men vi sitter igjen med samme mantra etter hver hendelse; aldri glemme, aldri mer og aldri igjen. Men hva har vi gjort for å forhindre dette?

Da Fremskrittspartiet kom i regjering så de seg nødt til å kalle inn til en internasjonal pressekonferanse hvor de måtte ta avstand fra terroristen og at de ikke var et høyreekstremt parti.

Mange store ord har blitt sagt og lovnader har blitt gitt. Men verdigrunnlaget bak terroren står mer eller mindre urørt.

—  Adrian Pracon

Vi har fått et 22. juli-senter som ivaretar hendelsene, men ikke verdigrunnlaget for angrepet. Nesten ti år etter angrepene åpnet et nytt nasjonalt beredskapssenter samt at vi har skjerpet straffeloven noe.

Regjeringskvartalet har vært en byggeplass siden 2011. Et nasjonalt minnested er fortsatt under utbygging. Mange store ord har blitt sagt og lovnader har blitt gitt. Men verdigrunnlaget bak terroren står mer eller mindre urørt.

Oss mot dem

Terrorangrepet 22. juli var ikke rettet mot hele befolkningen. Det var et målrettet angrep på en regjering og et parti med ideologiske formål.

Selve intensjonen med terror er å skape frykt og true stabiliteten. Terroristens ønske var å ramme Arbeiderpartiet hardest mulig og det gjorde han. Responsen er derfor naturlig nok å sikre trygghet og sørge for stabilitet etter slike hendelser. Veivalget etter slike angrep står mellom forsoning eller oppgjør.

Bemerkelsesverdig fort vendte hverdagen tilbake til det normale. Det er da fullt forståelig at ingen har tatt seg bry med å ta et oppgjør med terroristens verdisyn.

—  Adrian Pracon

Arbeiderpartiet var i en svært vanskelig posisjon hvor partiet både var mål og offer for terroren, men også ansvarlig for sikkerheten i riket. Jonas Gahr Støre sier selv at han har hatt berøringsangst for å konfrontere tankene som lå bak angrepene.

I boken om Arbeiderpartiet og 22. juli skrevet av Halvard Notaker kommer det frem at Jens Stoltenberg definerte terroren som et angrep på det norske demokratiet. Dette bidro til at det var ikke oss (demokratiet) mot dem (de høyreekstreme), men at det ble demokratiet mot terroristen. Veivalget var tatt og vi skulle forsones med hendelsene.

Du får det du betaler for

Terroristen ble dømt til fengsel og demokratiet kom seirende ut av dette. Bemerkelsesverdig fort vendte hverdagen tilbake til det normale. Det er da fullt forståelig at ingen har tatt seg bry med å ta et oppgjør med terroristens verdisyn.

Til dels fordi det på flere områder har blitt bidratt til at vi står ovenfor økt fare for høyreekstremisme. Et eksempel på dette er Human Rights Service (HRS) som siden 2005 har fått offentlig støtte igjennom statsbudsjettet og Oslo kommune. De beskriver seg som «en partipolitisk uavhengig tenketank med fokus på menneskerettigheter og demokrati i et fleretnisk og flerkulturelt samfunn (...).», men i virkeligheten består arbeidet i å publisere islamkritisk innhold på sine nettsider rights.no. HRS har siden 2005 mottatt over 29 millioner i offentlig støtte.

Å ta et oppgjør betyr å legge skylden på noen eller noe. Det handler om å finne ut av hvor skoen trykker og gjøre tiltak. Det er vanskelig, men ikke umulig.

—  Adrian Pracon

Et annet eksempel er at høyreekstreme holdninger har spredt seg i så stor grad at det er selvfinansiert. Et av disse stedene er resett.no som er en nettside bestående med svært høyt innhold av antiglobalistiske-, klima- og islamkritiske saker, for å nevne noen. Resett finansieres i hovedsak av lesere og annonser, slik vanlige aviser gjør.

Document.no er et annet eksempel på dette. Grunnet sidenes innhold får de ikke pressestøtte, men til gjengjeld har de noen ressurssterke venner og mange lesere. De oppgir mellom 500.000 til 700.000 unike lesere hver måned og mange av sakene deres finner frem til våre nyhetsoppdateringer på sosiale medier.

Er det mulig å ta et oppgjør?

Å ta et oppgjør betyr å legge skylden på noen eller noe. Det handler om å finne ut av hvor skoen trykker og gjøre tiltak. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Jeg og andre overlevende fra Utøya har blitt redusert til å trekke «Utøya-kortet» hver gang vi mener noe om terroristens verdigrunnlag. Samme kritikken får Arbeiderpartiet som balanserer hårfint mellom ulike roller.

Jeg foreslår at vi kommer terroristen i forkjøpet og tar et oppgjør med verdisynet så raskt som mulig.

—  Adrian Pracon

Erna Solberg står i spagat mellom hver ende av skalaen i saker som innvandrings- og klimapolitikk og har nok med det. Ethvert forsøkt på å fjerne HRS-støtten blir den mest betente saken i statsbudsjettet - altså en støtte på 1,8 millioner i et budsjett på 1 515 milliarder. Støtten har blitt prinsipiell.

Terroristen er fortsatt bortgjemt i fengsel. Teoretisk sett er det mulig at han slipper ut en gang uten at vi vet nøyaktig når. Mens hans verdisyn lever i beste velgående.

Jeg foreslår at vi kommer han i forkjøpet og tar et oppgjør med verdisynet så raskt som mulig. Da blir det mindre pinlig å forklare hva som har skjedd i landet når/om han slipper ut.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt