Ofrer KrF barna for husfredens skyld?

Debatten går i disse dager omkring regjeringens Forslag til endringer i barnehageloven om plikt til vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer. Forslaget er nå ute på høring og med frist 26.2.2021.

Altså: I en noe omskrevet versjon siden 2016, vil regjeringen igjen innføre språkkartlegging av barn i barnehagen. Denne gangen kalles det en «vurdering» av norskkunnskaper, hvor målet er å hindre utenforskap og sørge for at færre barn har behov for særskilt norskopplæring (vedtak etter opplæringslovens §2.8) grunnet språklige utfordringer når de begynner på skolen.

Hva med løftene fra 2016, KrF?

Kristelig Folkeparti, nå er tiden inne for å vise at dere står ved verdiene dere frontet ved siste korsvei; i partiets begrunnelse for motstanden i 2016 løftet dere barns egenverdi og betydningen av deres frie lek, såvel som betydningen av å fremme sosiale relasjoner i sammenheng med språkarbeid.

Dere skrev at barnehagene «ikke skal pålegges mer kartlegging og dokumentasjon», ei heller skal det settes mål for enkeltbarns utbytte. Dere ga en viktig stemme mot «en utvikling av barnehagen i skolefaglig retning».

Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok ansatte

—  Olsen og Stavne

Vi tolket nei-et som en motstand (kan også kalle det en kurs) mot et objektiverende blikk på barndommen, hvor fasit på hva et barn skal være og kunne, er legitimert av økonomiske målsetninger som omsettes til manualer, programhefter og avkrysningsskjemaer.

Hva mener dere egentlig med «et varmere samfunn», Kristelig Folkeparti? Dette synes som en overordnet, etisk himling over partiprogrammet deres, likesom å «slå ring om menneskeverdet». Kan vi stå sammen i en felles visjon om et varmere samfunn?

I 2016 satt KrF i opposisjon og var sterkt delaktig i et motsvar til kartlegging av barnehagebarn, noe som resulterte i at forslaget aldri fikk gjennomslag.

[ «Regjeringen har ikke fått flere barn, selv om de ønsket seg det. Her er noen tips» ]

Inkluderende språkutvikling

Det finnes mye kunnskap om hva trygghet, tilknytning og en opplevelse av egenverd betyr for barns meningsskaping og læring, og vi vet endel om barns språktilegnelse.

Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap og forståelse omkring språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer. Tilstedeværende ansatte som er gode rollemodeller og inkluderer barna i samtaler, er helt avgjørende for utvikling av språk.

Flerspråklighet er ikke en språkvanske

—  Olsen og Stavne

Slik blir dette også en etisk problemstilling, idet den ene måten å arbeide for språkutvikling tar barnet med, mens den foreslåtte kartlegging ikke på noen måte kan sies å gjøre det. Innsatsen må derfor rettes mot rammevilkårene for å skape gode språkmiljøer i barnehagene.

Vi trenger også enda mer kunnskap på området, men denne kunnskapen skal ikke og kan ikke skjematiseres og generaliseres og gjøres til teknikk. Og barn trenger tid!

[ Forsker: Språket i Den norske kirke er blitt banalt og forenklet ]

Flerspråklighet er ikke en språkvanske

Per i dag har barnehagene gode rutiner for observasjon av språkutvikling og barnehagene er pålagt å sørge for at barn med språkvansker får den hjelpen de behøver. Vi har tett samarbeid med andre instanser som innehar spesialkompetanse innenfor området.

Men flerspråklighet er ikke en språkvanske. Barnehagen verken trenger eller ønsker en lov som forplikter oss til å vurdere alle barns norskferdigheter. Katrine Giævers doktoravhandling fra 2020 viser til at barn ikke lærer norsk av å trene på norske ord, men av å bli inkludert i samvær og samtaler.

Det kan da ikke være at dere hestehandler med verdier og er villige til å ofre barna for husfredens skyld?!

—  Olsen og Stavne

En hestehandel for KrF?

Et eksempel på pedagogikkens «raison d ́etre» i aksjon (sitert Jan Jaap Rothuizen, 2015). En forutsetning for gode læringsprosesser er at barnet får delta med hele sitt «selv».

Vi tror på et menneskesyn som støtter barnet i sin lek og utforsking gjennom å gi verdi til dets iboende kunnskap, kapasitet og språklige kompetanse - et ressursorientert syn på barnet som allerede har motivasjon til å delta og bidra. Altså det motsatte av et mangelperspektiv hvor vårt tankesett må dreies mot å avdekke på hvilke måter barnet ikke passer inn.

Kjære KrF, stå opp for det dere kjempet for i 2016! Barna er like viktige i dag! Det kan da ikke være at dere hestehandler med verdier og er villige til å ofre barna for husfredens skyld?!

[ Sjeføkonom vil gi par med barn økt pensjon ]