Debatten om lærerstudentene fra den kristne lærerhøyskolen NLA fortsatt skal ha tilgang til praksisplasser i Oslo-skolen, avdekker viktige skillelinjer i synet på toleranse for andre holdninger enn hva man selv står for.
I et liberalt samfunn må en verdibasert høyskole ha anledning til å gi uttrykk for sitt syn selv om det strir imot flertallets. I et samfunn hvor ytringsfriheten står som et nav, så handler det om det kjente Voltair-sitatet «jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem».
Jeg undrer meg over hvordan det å være et Regnbuefyrtårn som skole kan trues av studenter fra NLA.
— Hans Fredrik Grøvan
Et angrep på fri meningsdannelse
I et land som Norge er det også helt legitimt å ta avstand fra og uttrykke at dette er verdier som er forkastelige og gammeldagse. Men det er like fullt en demokratisk rettighet å få anledning til å legge et sett verdier til grunn som tar utgangspunkt i eiernes verdisyn.
Å straffe en skole eller deres studenter fordi man er uenig i verdigrunnlaget, blir et angrep på frie organisasjoner og fri meningsdannelse. Denne type forståelse av toleranse vil jeg ta sterk avstand fra da dette i praksis vil kreve at alle grupper i vårt samfunn må innrette seg etter flertallets syn. Flertallet må aldri brukes for å undertrykke mindretallet. Dette er et angrep på ytringsfriheten.
[ Oslo-rektorer: Derfor strandet samarbeidet med NLA ]
Aksept for mangfoldet
Jeg undrer meg samtidig over hvordan det å være et Regnbuefyrtårn som skole kan trues av studenter fra NLA. For er det en ting regnbuen står for, så er det mangfoldet. Når jeg leser om det å bli et regnbuefyrtårn, så handler jo det om å tilrettelegge for et inkluderende fellesskap.
En åpen og trygg skole for elever, foresatte og ansatte. Ja, linjen du nettopp leste kommer fra det strategiske dokumentet til en av Oslo-skolene som har valgt å avslutte sitt samarbeid om praksisplasser for NLA studentene. Man kan jo undres...
Paradokset er jo at det nå er skolene i Oslo som diskriminerer NLA studenter.
— Hans Fredrik Grøvan
NLA, som en høgskole, eid av kristne organisasjoner tiltrekker seg studenter som både er enig og uenig i skolens verdigrunnlag, inkludert samlivssynet. Dette er studenter som ønsker å være med på å dele meninger, og å stå opp for akkurat sin overbevisning. De er kritisk tenkende, representerer et mangfold og ikke redde for å dele sine meninger. For å få slike studenter så må det faktisk være tilrettelagt for meningsutveksling, og det må være aksept for mangfoldet. Dette sier noe om NLA som verdibasert høyskole og om lærerne som arbeider på NLA.
[ Menneskerettsforsker: – Diskrimineringen av NLA-studenter er ulovlig ]
Skolene i Oslo diskriminerer
Etter å ha fulgt debatten rundt NLA Høgskolen de siste ukene står det tydelig for meg hvor lite toleranse det er for meningsmangfoldet som NLA og studentene fra NLA representerer.
Misforstå meg rett, jeg deler engasjementet til Oslo-skolen mot diskriminering. Men paradokset er jo at det nå er skolene i Oslo som diskriminerer NLA studenter. Man markerer uenighet med høyskolens verdidokument gjennom å straffe studentene som ikke er forpliktet av omtalte dokument.
Studentene ved NLA går på en høyskole hvor de er opptatt av andres meninger, interessert i å lytte, lære og dele. De er studenter ved en høyskole som har lært de å gjøre dette gjennom å ha blitt utfordret på gjensidig respekt, åpenhet og likebehandling.
Toleranse handler først og fremst om å respektere de holdninger en selv ikke er enig i
— Hans Fredrik Grøvan
Ut fra mitt syn gjør dette disse studentene til unike rollemodeller og kunnskapsformidlere i ethvert klasserom og lærerfellesskap. I et land der både ytringsfriheten og religionsfriheten står sterkt, bør dette være en ettertraktet verdi for enhver praksisskole.
NLA er dessuten en offentlig godkjent lærerutdanningsinstitusjon som lærer sine studenter om den offentlige grunnskoles verdigrunnlag og planverk. Det er på dette grunnlaget studentene er forpliktet og skal gjøre en jobb i skolen på.
Lukker døren for kunnskap
Konsekvensen av det noen av Oslo-skolene nå gjør med å si opp praksisavtalen med NLA, er å lukke døren for kunnskap som kan bidra til skape en like stor takhøyde for meningsforskjeller i sine skoler. I stedet for å avslutte samarbeid bør vi heller invitere meningsmotstandere til å dialog om hvordan vi sammen skal kunne samarbeide.
Vi må verne om verdiene og de elementære demokratiske prinsippene landet vårt er bygd på. Likeverd, toleranse og respekt er like gjeldende når studenter fra en kristen høyskole skal søke om praksisplass eller arbeidsplass.
Toleranse handler først og fremst om å respektere de holdninger en selv ikke er enig i, og sett utifra dette bildet må NLA sine lærerstudenter bli fremtidens mest ettertraktede lærere!
[ NLA-student: – Ansvaret ligger hos NLA - ikke hos praksisskolene ]