Ta de unge på alvor, DNK!

Ny strategi for Den norske kirke er på høring. Kirkerådet har all grunn til å la seg utfordre positivt av alle velmente innspill og råd.

Avdelingsdirektør for kirkefag, Jan Christian Kielland, har rett i at «det er en utbredt oppfatning i kirken om at det ungdomsarbeidet som skaper åpne rom for bredden av ungdom i et lokalsamfunn, har verdi i seg selv» (Vårt Land 03.02.). Like riktig er setningen i forslaget til strategi: «Å jobbe for at barn og ungdom får tilhørighet til kirken er helt avgjørende.» Spørsmålet er om kirkeledelsen skjønner hvordan?

Den lokalkirkelige virkelighet rundt i landet viser mange steder et fravær av åpne og trygge fellesskap for barn, ungdom og unge voksne, tross rekker av trosopplæringstiltak.

—  Øystein Magelssen

Ungdomsarbeidet tappet for kraft

I utkast til strategi står det at «trosopplæringsreformen har fornyet og forbedret kirkens barne- og ungdomsarbeid.» Det er en sannhet med modifikasjoner. Kirkens satsing på trosopplæring har i sin grunn, vært et vesentlig strategisk grep av stor betydning. Men det er gjennomført på en måte som lokalt har krevd en prioritering av ressurser og fokus som har tappet det frivillige kontinuerlige barne- og ungdomsarbeidet for kraft.

Den lokalkirkelige virkelighet rundt i landet viser mange steder et fravær av åpne og trygge fellesskap for barn, ungdom og unge voksne, tross rekker av trosopplæringstiltak. Ved inngangen til en ny strategiperiode må denne trosopplæringens skyggeside erkjennes, og nye strategier legges deretter. Det fører ingen sted hen å gå i forsvar når vi leter etter forbedringer.

[ NRK-journalist kritiserer BCC for publisering av lekkede eposter ]

Et strategisk valg

Et snaut flertall av unge mennesker i Norge er stadig «forenet med Kristus i dåpen». (51 prosent av alle fødte i 2019.) Foreldre og faddere, ja alle i kirken, har ansvar for å følge dem opp, så de kan «leve og vokse i den kristne tro» som det heter i dåpsliturgien i Den norske kirke.

Samtidig er det grunn til å anta at kun 3-7 prosent av unge i Norge har forutsetninger for å kjenne seg komfortabel i kirkens gudstjenester, og oppfatte det som blir forsøkt formidlet i tradisjonell kristen forkynnelse. En sekularisering av unges livsanskuelse og tankesett gjør det store flertallet uforstående og fremmede for kristen forkynnelse og kirkelig tilhørighet.

Vi står overfor et strategisk valg: Å konsentrere oss om «den lille flokk» eller forsøke svare på det som er over 90 prosent av unge menneskers oppfatning, virkelighet og behov. Det ene utelukker ikke det andre, men vi må være bevisst hva vi velger.

Det gjelder å bygge fellesskap med rom for langt flere enn «den lille flokk».

—  Øystein Magelssen

Unge deltakere doblet

I KFUK-KFUM har vi erkjent behovet for å nå et bredere spekter av unge, kulturelt og sosiologisk. Åpne og trygge fellesskap i ofte flerkulturelle nærmiljøer, teller alene over 20.000 unge som for få år siden ikke ville deltatt i KFUK-KFUM. På få år er antallet unge deltakere i organisasjonen mer enn doblet som et resultat av dette.

Vi blir iblant kritisert for å underkommunisere det kristne på grunn av vårt kulturåpne blikk og samfunnsengasjement. Vår «trekant-ideolog», tanken om «det hele mennesket», kritiseres som et knefall for det sekulære. Vi tenker tvert om. Sann kristendom tar hele livet på alvor. Alle er skapt som hele mennesker og med ansvar for verden.

Det gjelder å bygge fellesskap med rom for langt flere enn «den lille flokk». Det er et kristent kall å møte enhver med åpenhet og respekt, og samtidig ærlighet om egen identitet.

Det bygger tillit å være tydelig på hva slags fellesskap vi inviterer til. Vi inviterer både til kristne og til livssynsåpne felleskap, alt forankret i den samme ideologi og kristne tro. Slik kan alt vi gjør på alle arenaer kalles livssynsåpen diakoni. Erkebiskop av York (2005-2020) og president i YMCA England/Wales, John Sentamu, sier: «Det er ikke alltid et mål å få unge til å tro, men la det aldri være tvil om hvor ideen bak alt vi gjør er fra. At den er fra Jesus.»

[ Domprost: Er DNK i ferd med å gå fra å være et trossamfunn til å bli et konsern? ]

Først hvem, så hva

Det trengs åpne og trygge møteplasser der barn og unge lever. Vårt utgangspunkt må alltid være unge menneskers virkelighet og deres åndelige, sjelelige og kroppslige behov. Først hvem, så hva! Som Jesus sa til tiggeren Bartimeus: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Mark 10,51) Eller Søren Kierkegaard skrev: «For å lykkes med å føre noen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der han er og begynne der.»

Barn og unge er i rekken av mulige satsningsområder i forslag til ny strategi for kirken. Her er trosopplæringen den eneste konkrete som nevnes: «Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.» Men kirken bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva! Det er nøkkelen som diakonien og det kontinuerlige, frivillige barne- og ungdomsarbeidet på sitt beste, har skjønt viktigheten av.

For å skape gode møteplasser for unge mennesker i menighetene trengs en teologi som tar deres hverdag, kulturuttrykk og språk på alvor

—  Øystein Magelssen

Satsing på breddefellesskap

En satsning på diakonalt barne- og ungdomsarbeid vil gi kirken nye muligheter til å nå bredere blant unge landet rundt. Det forutsetter tro på evangeliets iboende kraft der det gjøres åpent tilgjengelig, og forståelse av at medmenneskelighet i seg selv er en kristen dyd.

Plattformen Kirkens Unge legger til rette for en mer forpliktende samhandling mellom kirken og organisasjonene, og vil være med å realisere dette satsingsområdet. Nå er det nødvendig å bevege seg fra trosopplæringens fokus på breddetiltak til en satsning på å etablere breddefellesskap.

Teologi for unge mennesker

For å skape gode møteplasser for unge mennesker i menighetene trengs en teologi som tar deres hverdag, kulturuttrykk og språk på alvor. En ny ideologisk veileder for KFUK-KFUM gjør tydelig hva som er fundamentet, verdiene og metoden i vårt arbeid i kirke og samfunn, blant mangfoldet av barn og unge.

Vi har møtepunktet mellom unge menneskers perspektiv og Bibelens budskap i fokus. Skal budskapet om den treenige Gud og betydningen av Jesu liv og virke oppdages som relevant og troverdig, må dette erfares i relasjoner og fellesskap, og formuleres av unge selv.

Barn og ungdom må både selv få uttrykke sin tro, og selv fortelle og bli fortalt Bibelens budskap gjennom handling og på et språk som kommuniserer godt, langt utenfor «den lille flokk».

[ Prest holdt «gaming-minnestund» for to av de omkomne i hyttebrannen på Andøya ]