Verdidebatt

Å finne Guds velsignelse til prøverørsbefruktning

BIOTEKNOLOGI: Jeg oppfordrer alle ufrivillig barnløse katolikker til å kjenne på sin samvittighet overfor Gud. Selv er jeg stamkunde på fertilitetsklinikken og håper og tror at jeg er en god katolikk.

Infertilitet og ufrivillig barnløshet er et problem for mange. For over fem år siden ble jeg dratt inn i denne realiteten: mannen min og jeg måtte få hjelp til å få barn gjennom prøverør. Det tok utallige forsøk før vår datter kom til verden. Tre år gikk jeg under merkelappen «ufrivillig barnløs», med en følelse av skam, sinne og sorg.

For meg som katolikk, er det et særlig paradoks knyttet til det. I Den katolske kirke er målet med ekteskapet å få barn. Det står nedfelt i katekesen: i ekteskapet forplikter mann og kvinne seg til hverandre og til det guddommelige ansvaret for å bringe barn til verden.

Samtidig er IVF (prøverørsbefruktning, red.anm.) sett på som en synd, eller som kirken pent sier det: «etisk uakseptabelt».

Therese Marie Ignacio Bjørnaas

Som katolikk er det viktig for meg å finne Guds velsignelse i IVF-prosessen, og kanskje har jeg funnet den.

—  Therese Marie Ignacio Bjørnaas

Får høre at vi er narsissister

Diskursen rundt «ufrivillige barnløse» er sammensatt. Vi får høre at det vi driver med er selvrealisering, at vi er egoistiske og til og med narsissistiske. For er det ikke slik at når kvinnen absolutt måtte bruke 20-årene sine på å ta høyere utdanning, bo i utlandet, reise og feste, ja, da kan hun takke seg selv for at den biologiske klokka tikker på overtid?

Det tankevekkende med denne diskursen er at det ikke er de ufrivillig barnløse som styrer diskursen, men andre, som fremstiller og produserer de som er ufrivillig barnløs på en slik måte. Det kan være politikeren med tre barn som mener at ufrivillig barnløse burde finne en annen mening i livet. Ofte blir de som er ufrivillige barnløse og aksepterer sin skjebne opphøyet.

Også de såkalte «ekte» feministene som er frivillig barnløse og ikke lar seg presse av samfunnets heteronormative prinsipper om å få barn, prises. Men for meg, og de fleste andre som prøver å få barn gjennom IVF, så passer vi ikke inn i denne beskrivelsen.

Kunstig befruktning i Den katolske kirke

Som katolikk er det viktig for meg å finne Guds velsignelse i IVF-prosessen, og kanskje har jeg funnet den.

Den katolske kirken er imot IVF fordi sex mellom mann og kvinne skal være basert på et tofoldig prinsipp: sex skal være en kjærlighetsakt som alltid er åpen eller ha intensjon om å være åpen for reproduksjon. Det vil si at sex kun for kjærlighet uten å være åpen for reproduksjon er umoralsk.

Sex bare for reproduksjon uten kjærlighet er dermed også umoralsk. IVF-barn er rett og slett ikke unnfanget i samsvar med Guds plan: befruktning skjer på et laboratorium og ikke i kjærlighetsakten mellom ektefellene.

I motsetning til det mange tror, regnes ikke IVF som synd i Den katolske kirke fordi det er en kunstig reproduksjon.

—  Therese Marie Ignacio Bjørnaas

I motsetning til det mange tror, regnes ikke IVF som synd i Den katolske kirke fordi det er en kunstig reproduksjon. Det regnes som synd fordi teknikkene som blir brukt separerer befruktningen fra det enhetlige formålet med den ekteskapelige akten. Etisk sett er ønske om et barn en god intensjon ifølge kirken, men denne gode intensjonen er ikke en tilstrekkelig grunn for å forstå IVF som moralsk riktig, selv om det er parets eget egg og sæd som brukes.

Men, det finnes praktiske løsninger for å ta vare på det tofoldige prinsippet for unnfangelse. Flere katolske teologer som er åpne for IVF har gjort meg oppmerksom på dette. Et gift par har sex (kjærlighetsakten forekommer), hvor mannen bruker kondom som man lager små hull i (åpen for reproduksjon). Åpenbart vil ikke sæden komme ut av disse små hullene, og man tar sæden ifra kondomet i en steril kopp som man tar med seg til IVF-klinikken. Her vil strengt tatt det tofoldige prinsippet være til stede.

For meg blir dette absurd. Jeg tenker at det er bedre å se på hva Den katolske kirke sier om mennesket som et moralsk vesen.

Er IVF umoralsk?

Den katolsk kirke bygger sin etikk blant annet på Thomas Aquinas. Han legger vekt på den rasjonelle sjelen til mennesket, hvor Gud snakker til hver og en av oss gjennom fornuften og samvittigheten.

Fordi mennesket er et fornuftige vesen, finnes ingen fast formel for hva det betyr å leve et moralsk liv. Dersom en posisjonerer et sett med spesifikke regler som skal passe for alle personer, uavhengig av individualitet og situasjonen, forveksler en etikk med lover og regler, og glemmer det katolske målet om menneskets blomstring og lykke.

Å reflektere rundt intensjonen med å få barn i dialog med prester, troende, mannen min, og fertilitetsklinikken har vært viktig i denne prosessen.

—  Therese Marie Ignacio Bjørnaas

Overført til IVF kan vi si at vi vurderer ikke bare selve handlingen (IVF), men hele personen som utfører handlingen, der det fysiske, det moralske og det menneskelige er ulike fasetter av det samme vesenet. Derfor kan ikke en handling bli dømt som moralsk eller umoralsk i dens materialitet uten referanse til mennesket som utfører den.

Intensjon er viktig for Aquinas. Jeg spør meg selv ofte: hvorfor vil jeg har barn og hvorfor er det så viktig? Det å reflektere rundt intensjonen med å få barn i dialog med prester, troende, mannen min, og fertilitetsklinikken har vært viktig i denne prosessen.

Moral i den katolske kirke er ikke et spørsmål om lydighet mot regler, fordi den katolske forståelsen av menneskelig blomstring og lykke er altomfattende, slik at våre individuelle personligheter kan velge hvilke former for lykke vi vil realisere.

Stamkunde på fertilitetsklinikken og god katolikk

Vi kan altså ikke akseptere en etikk der menneskelige handlinger kun er et produkt av krefter utenfor personlige valg. Vi må heller spørre: hvordan kan mennesker handle dydig i sin relasjon med andre mennesker?

Forhindrer IVF dette? Ødelegger IVF den hellige enheten mellom ektefellene? Tvert imot. Det å være katolikk handler ikke om å handle på bestemte måter, men å la oss forme av dyder som gjør at vi kan lykkes i våre mål og mening med livet.

Det å få barn er lykke for mange, og gjennom å være foreldre opplever mange ekteskap blomstring, individuelt og som par. Jeg oppfordrer alle ufrivillig barnløse katolikker å kjenne på sin samvittighet hvor Gud snakker til deg, slik som Aquinas understrekte at vi må i alle etiske avgjørelser. Selv er jeg stamkunde på fertilitetsklinikken og håper og tror at jeg er en god katolikk.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt