Mennesket har alltid hatt en trang til kunnskap om framtida. Det ligger dypt i oss. Særlig blir trangen sterk i krisetider: Hva venter oss? Hva skal vi gjennom? Hvordan vil det ende?
Det merkes godt akkurat nå. Vi befinner oss i en krisetid med pandemi og storpolitiske hendelser som truer demokratiet og verdensfreden. Det profeteres en masse i en rekke miljøer, alt fra astrologiske til kristne.
Jesus advarer gjentatte ganger mot falske profeter, og Paulus forsøker gang etter gang å rydde opp i profeterende misforståelser og uordentlighet.
— Merete Thomassen
Profetier i Bibelen
Fascinasjonen for profetier, astrologi og spådomskunster er trolig like gammel som menneskeheten selv fordi vi så gjerne vil vite hva framtida bringer.
For kristne er det først og fremst Bibelen som er kilde til kunnskap om profeter og profetier. I Det gamle testamentet opptrer de i en lang, lang rekke, og også i Det nye testamentet står det mye om profeter og profetier. Selv om profetiene har en ulik status i de to testamentene, er det bibelske budskapet likelydende i begge: De advarer mot ukyndig omgang med profetering.
I Det gamle testamentet har profetene fått et særskilt kall og en særskilt utrustning ved Den hellige ånd til å framsi budskap fra Gud. I Det nye testamentet er det viktigste budskapet at Jesus er oppfyllelsen av Det gamle testamentets profetier. Etter at Den hellige ånd blir utøst på pinsedag, blir profetiens nådegave noe som i prinsippet alle kristne kan få, og er ikke lenger bare forbeholdt utvalgte profeter.
[ Ba folk gi penger til Visjon Norge for beskyttelse mot koronaviruset ]
Bibelen er full av advarsler
Likevel – eller nettopp derfor – skorter det ikke på advarsler mot profetier. Jesus advarer gjentatte ganger mot falske profeter, og Paulus forsøker gang etter gang å rydde opp i profeterende misforståelser og uordentlighet.
Profetiene skal skje i ordnede former. Profetiene skal samsvare med det kristne budskapet. Profetiene skal ikke være spådomskunst, noe det advares mot i enda større grad. Forsøk på sannsigelser om framtida er noe som underlegges sterke restriksjoner. Derfor formaner Paulus til å prøve åndene. Ekstraordinære nådegaver skal en virkelig ikke lefle med.
Forsøk på sannsigelser om framtida er noe som underlegges sterke restriksjoner. Derfor formaner Paulus til å prøve åndene.
— Merete Thomassen
Hvorfor alle disse advarslene? Fordi profetier ikke er spådommer, noe de lett kan ende opp som, men noe som hjelper menneskene til å forstå sin egen aktuelle situasjon. Rachel Held Evans fanger dette godt opp i boka Inspirert som straks slippes på det norske markedet: Profetene spår ikke framtida, men forklarer oss nåtida.
Alle advarslene i Bibelen mot spekulasjoner om framtida skyldes den trangen mennesker har til å vite noe om det vi ikke kan vite noe om, men som vi likevel fra tidenes morgen har prøvd å framtvinge kunnskap om.
Profetiene om Trump
Profetier som spådomskunst kan gå riktig ille. I forbindelse med det amerikanske presidentvalget ble profetier et viktig politisk virkemiddel for å forsøke å sikre Trump en ny periode i Det hvite hus. Mange karismatiske evangelikale kristne var sterkt påvirka av profetier om Trumps gjenvalg.
Ifølge den amerikanske journalisten Julia Duin som blant annet skriver for nettstedet Religion Unplugged, profeterte mer enn 40 framstående karismatiske ledere i USA at Trump ville bli gjenvalgt. Han har, som mange vet, vært ansett som Guds utvalgte redskap på grunn av sin politiske linje i abortspørsmålet, Israel–Palestina-konflikten og i saker som angår såkalte familieverdier (i praksis antiskeive holdninger).
[ Jeremiah Johnson erkjente at han profeterte feil om Trump. Nå får han dødstrusler ]
Noen har endog ment at han har vært vår tids kong Kyros, perserkongen som frigjorde israelittene fra eksilet i Babel. Filmen «The Trump Prophecy» handler om hvordan en rekke mennesker i USA får den samme profetien samtidig: Trump vil bli gjenvalgt fordi han er Guds utvalgte redskap.
Etter valget i november tok en del kristne ledere selvkritikk og innrømte at profetiene deres ikke holdt stikk. Men en del andre forventa stadig et siste liten-mirakel. Storminga av kongressen har helt klart sammensatte grunner, men utvilsomt har dette for mange også vært sett på som et siste forsøk på å få profetiene til å slå til. Det lyktes ikke. Det førte til stor elendighet, mye frykt og flere liv som gikk tapt.
Se deg tilbake
I høst hadde jeg gleden av å redigere et festskrift sammen med Halvard Johannessen i anledning Geir Hellemos syttiårsdag. Da jeg jobba meg gjennom det Geir har skrevet om i nesten femti år, slo det meg hvor annerledes hans inngang til kunnskap om livet, verden og Gud er enn de evangelikale profetene. Se bakover, sier Geir Hellemo. Det er ved å studere fortida at vi får kunnskap om hvem Gud er, og hvordan livet og verden er.
Når vi hengir oss til fortellingene om Guds handlinger i fortida, får vi kjennskap til hvordan Gud vil handle.
— Merete Thomassen
De bibelske fortellingene er vitnesbyrd om Guds handlinger i historien. Det er ved å trenge inn i disse at vi kan forstå vår egen tid. Når vi hengir oss til fortellingene om Guds handlinger i fortida, får vi kjennskap til hvordan Gud vil handle.
Geir insisterer på at frelsen angår nåtida. Men for å forstå nåtida må en se seg tilbake, ikke forsøke å profetere. I artikkelen «Liturgisk teologi for Den norske kirke» sier han: «I stedet for å rette blikket framover oppfordrer Jesus oss til å rette blikket bakover, for det er der troverdig gudskunnskap finnes» (s. 17).
Det har lite for seg å spå om presidentvalg, pandemier og alt annet vi uroer oss for. Men fortida viser oss at Gud alltid kjemper for oss og holder sin hånd over oss i liv som i død. Mer enn det trenger vi ikke å vite.