I en urolig tid, hvor mange trekker inn i ekkokamre som forsterker heller enn å utfordre egne meninger, trenger vi flere møteplasser på tvers av våre ulikheter. Det gjelder også religiøse overbevisninger. Da er siste års dobling i antall privatskoler organisert rundt egne trosretninger, helt feil vei å gå.
Jeg mener en stor del av grunnen til at Norge har blitt det vi er i dag, er at vi har lært hverandre å kjenne i fellesskolen. Det bygger forståelse og tillit å møte mennesker fra ulike bakgrunner, og lære hvor mye mer som forener oss enn hva som skiller oss. Fellesskolen er vårt viktigste sosiale lim, og en grunnstein for like muligheter, uansett bakgrunn. Ingen sak er for meg viktigere. Religiøse privatskoler svekker elevgrunnlaget og økonomien til fellesskolen. Antallet har nå bikket 100. Når er nok, nok?
Religiøse privatskoler svekker elevgrunnlaget og økonomien til fellesskolen. Antallet har nå bikket 100. Når er nok, nok?
— Dag Mossige
Demonstrativt av KF-skolen
Tross store naboprotester reises det i disse dager splitter nye bygg på Tjensvoll i Stavanger for den private Kristen Friskole AS (KF-skolen), som insisterte på å bygge kloss i vegg med den offentlige Tjensvoll skole. Det er noe demonstrativt over dette.
Nylig satte UDIR foten ned for utvidelse av KFs søsterskole på Jørpeland i Strand Kommune fra 200 til 400 elever, fordi det ville ramme det offentlige tilbudet. I Stavanger er skolen godkjent for 411. I saksfremlegget i 2012 skrev rådmannen at «dersom en ny kristen grunnskole skulle få et elevtall opp mot 400, må vi anta at etableringen ville kunne få betydelige konsekvenser for skolestrukturen i den bydelen der skolen ble etablert».
Samtidig anså man tallet urealistisk, og skolen har siden oppstart hatt langt færre elever. På et tidspunkt forsøkte skolens rektor å overbevise kommunen om å kjøpe plasser ved skolen. Nå flytter KF fra dagens Misjonsmarka, og har satt i gang en aggressiv markedskampanje, fra busskur til digitale flater, for å flerdoble elevantallet.
[ Ap-gruppeleder vil stoppe støtten til religiøse friskoler ]
«Oss» og «dem» heller enn «vi»
På Tjensvoll kan barn gå den samme skoleveien, men skilles ved skoleporten. Ulike klasser, ulike kohorter – fra 1. gjennom 10. klasse. Til Egil Ellingsen og Svein Bjarte Sårheim ved KF-skolen: Vi bør unngå å avkreve svar på barnas vegne: Dette er ikke deres debatt.
At stadig flere skoler skal organiseres rundt et kall for egen menighet er problematisk av flere grunner, som blant annet nylig vist i NRKS Brennpunkt-serie.
— Dag Mossige
Ja, jeg har vært på friskoler. Jeg har hatt flere møter med foreldre som har hatt barn ved KF-skolen. Jeg klandrer ikke noen foreldre som tror de gjør det beste for barna ved å ta dem ut av den offentlige skolen. Men jeg mener at religiøse privatskoler bygger opp om en utvikling hvor det handler om «oss» og «dem», heller enn vi.
Som den svenske statsviteren Bo Rothstein har poengtert, er motivet for å drive en skole på religiøst grunnlag «selvfølgelig å understreke denne spesielle religionens forrang fremfor andre livssyn, og dette er åpenbart i strid med kravene til objektivitet og upartiskhet i grunnloven».
[ Friskoler er ikke gettoskoler ]
Problematiske dobbeltroller
KF-skolen «bygger sin virksomhet på den kristne tro, slik den er uttrykt i Guds ord i Bibelen». Et primært formål er «Å forkynne evangeliet for elevene slik at de kan møte den levende Jesus Kristus og bli hans bevisste etterfølgere, og også møte kallet til engasjement for menighet og misjon.»
At stadig flere skoler skal organiseres rundt et kall for egen menighet er problematisk av flere grunner, som blant annet nylig vist i NRKS Brennpunkt-serie. Jeg er skeptisk til at enhver menighet, kristen eller islamsk, skal eie og drive egne religiøse skoler. Mange har dobbeltroller som styreleder i skolen og pastor i menigheten. Det kan lett oppstå et press om å sende barna på menighetens skole.
Jeg vil ha en fellesskole som nettopp rommer et religiøst mangfold
— Dag Mossige
Fellesskolen øker toleransen
Grunnlovskomiteen i den svenske riksdagen advarte allerede på 90-tallet mot å legge til rette for «særløsninger som risikerer å øke segregering og redusere vilkårene for tverrkulturell og tverreligiøs forståelse i det svenske samfunnet».
Jeg vil ha en fellesskole som nettopp rommer et religiøst mangfold – og bidrar til bedre forståelse for ulike religioners meninger og verdier i storsamfunnet. Det tror jeg vil øke, heller enn å svekke, toleransen for religion. Derfor trenger vi ikke flere statsfinansierte skoler organisert rundt ens tro.
[ Fikk avslag på en søknad om å få starte muslimsk friskole i Oslo ]