Hans Nielsen Hauges testamente

Året 2021 kommer til å handle mye om Hans Nielsen Hauge. Ikke bare er det 250 år siden han blei født. Det er også 200 år siden han skreiv sitt testamente, med særlig omsorg for at etterfølgerne skulle bevare sin kristne identitet og særpreg.

Før vi er kommet i gang med å jubilere, griper teologer til pennen for å advare mot å dyrke myter omkring Hauge. Oftestad og Norseth vil i stedet «se på Hauge ut fra den historiske bakgrunnen, den samtidige konteksten og de nære ettervirkningene». De hevder at protestantisk forkynnelse i dag står langt fra Hauges botsforkynnelse, uten å gjøre det klart hva det har med jubileet å gjøre. Mest overraskende er likevel påstanden om at Hauge fant seg til rette innenfor de statskirkelige strukturene.

Dette er det selvsagt lov å hevde, men holder ikke som den eneste faglig baserte vurderingen. Det kan med like stor rett sies at Hauge var både anarkistisk og revolusjonær med basis i sin kristendomsforståelse, slik blant andre historikeren Kåre Lunden hevder.