Verdidebatt

Kirken blir stadig mer politisert

DNK: Forkynnelsen fjerner seg mer og mer fra skriften, og erstatter den med noe som likner på punkter i SVs eller Aps partiprogram.

Det er iøynefallende at Den norske kirke i senere tid er blitt stadig mer politisert. Prester og biskoper deltar i demonstrasjonstog iført presteskjorte. Biskopene kommer med stadige utspill i media om politiske saker som innvandring og bevilgninger til flyktninger. På lokalplanet fremstår enkelte menigheter som avdelinger av Palestinakomiteen eller interesseorganisasjoner for homofile og lesbiske. Prester holder prekener som ikke handler om dagens tekst, men om dagens politiske spørsmål, miljøvern, det grønne skiftet og flyktninger.

En jul utgikk det bud fra biskopene om at vi prester i våre juleprekener skulle snakke om Jesus som flyktning, en oppfordring som mange fulgte. Men man unnlot kanskje å legge vekt på at Jesus med foreldre dro hjem til sitt eget land, da faren var over.


Jeg har flere ganger hørt prekener som overhodet ikke nevner dagens prekentekst, og som i mange tilfeller sier det motsatte av teksten, uten at dette later til å bekymre presten.

—  Ingrid Elise Wergeland

Iver etter å fremstå relevante

Dette er en utvikling som mange, særlig yngre prester, ønsker velkommen. Det skjer tilsynelatende i en iver etter å fremstå med et relevant budskap. Og dette igjen kan skyldes en pinlig bevissthet og et signal fra samfunnet om manglende relevans. Det som da defineres som relevant, er de viktige sakene i mediene.

At biskopene ansetter medierådgivere, er også et tegn i tiden. På sett og vis kan man si at dagens tekst blir umerkelig skiftet ut med den dagsaktuelle teksten i den offentlige samtalen. Jeg kan ikke si om dette er gjennomgående, men jeg har flere ganger hørt prekener som overhodet ikke nevner dagens prekentekst, og som i mange tilfeller sier det motsatte av teksten, uten at dette later til å bekymre presten. Han/hun synes derimot å være såre fornøyd fordi det som folk liker å høre, er blitt sagt til alles tilfredshet.

Evangeliet er tidløst

poli er jo til dels praktfulle meninger som forkynnes, men er det kristendom, er det lutherdom? «Sola Scriptura», sa den gamle stabukken. Er det ikke egentlig evangeliet om Jesus Kristus jeg er satt til å forkynne? Og jeg synes faktisk det er brennende aktuelt i seg selv, uten tilsetning av tidens politisk korrekte meninger. Evangeliet er tidløst og kommuniserer på et dypere og mer omfattende plan enn dagens politiske kiv.

Sett med mine øyne er dette en utvikling jeg vil advare mot. Den innebærer at man tar for gitt, at min tolkning av tekstene og kristen tro er den eneste rette og ufeilbarlig, i en grad som utelukker etterprøving og selvransakelse. Det innebærer at man opphøyer sin egen politiske oppfatning til en uomtvistelig sannhet, og uten videre gir den guddommelig stempel, det vil si, dogmatiserer politikk. Det innebærer faren for meningsrettferdighet, det vil si at alle rettferdiggjøres i kraft av den perfekte og aksepterte politiske meningen, og at annerledes tenkende blir ekskluderte. Det innebærer at man bare plukker det fra Bibelen, som man liker, og som befester egen oppfatning, og forbigår i stillhet det som måtte anfekte egne oppfatninger.

Det er så greit og gripende å snakke om kjærligheten og milde Jesus. Men Jesus var også en botspredikant, en som sa upopulære ting, en som stilte krav og snakket om fortapelse og helvete, ord som den familiekoselige forkynnelsen ikke vil ta i sin munn. Men dette var også Jesus.

Vi burde ha lært at ekskludering av annerledes troende og tenkende ikke er så smart. Men vi er på full fart inn i partipolitikkens sære ekskluderingstradisjon

—  Ingrid Elise Wergeland

Føleri uten realitetsorientering

Sett nå at kirken vil være et politisk parti. Hva kreves da? Jeg har lagt merke til at kirkens politiske forkynnelse innebærer å legge stadig større økonomiske byrder på staten. Vi er liksom snille når vi krever mere penger. Kirken krever mer penger både til seg selv og til gode formål. Problemet er at man som troverdig politisk aktør også må fortelle hvor pengene skal tas fra. Hvem er det som ikke skal få? Hvem skal nedprioriteres? Og hva med konsekvensene som alle politikere må forholde seg til. Dersom vår forkynnelse bare blir føleri uten realitetsorientering, er det ikke så rart om vi ikke blir tatt på alvor.

For meg er likevel det verste ekskluderingen av annerledes menende. Og dette skjer når den politisk korrekte mening inntar førersetet i kirken. Vi burde ha lært at ekskludering av annerledes troende og tenkende ikke er så smart. Men vi er på full fart inn i partipolitikkens sære ekskluderingstradisjon. Vi har alle sagt og hørt at kirken skal være «åpen og inkluderende». But some animals are more equal. Jeg hørte nylig en prest fortelle at det i hans menighet hadde vært en person, som hadde vært negativ mot homofile. Da sa jeg: «Da får du finne deg en annen menighet, for her er vi åpne og inkluderende», uten at han tilsynelatende hørte, hva han selv sa. Han sa egentlig at de som har feil meninger, ikke er velkomne.

Elske sine fiender

For meg er dette sakens kjerne. Vi er blitt så opptatt av å inkludere dem som vi ser på som ofre, at vi glemmer de andre. Vi har kanskje glemt at Jesus sa han ønsket, at alle skulle bli frelst gjennom troen, altså ikke bare de som har de riktige meningene. For troen er ikke først og fremst en mening.

Jeg er bekymret for veivalget. Velger vi politikken, velger vi «den riktige meningen» som vårt schibbolet, da er vi allerede på vei inn i sekterismen. Jeg vil be for en upolitisk kirke og en inkluderende forkynnelse. Jeg vil be for at kirken vender tilbake til skriften som hovedsak, at man ikke gjør troen til et spørsmål om riktige meninger. Hvis forkynnelse blir det å stå frem og bli beundret for riktige meninger, da får vi mye til felles med fariseerne og lite til felles med frelseren. Et kristent menneske skal i frihet få velge sitt politiske standpunkt. Kirken bør ikke bidra til sensur, intoleranse og polarisering, men leve etter Jesu ord og elske sine fiender.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt