«Når kusken er gal»

I mylderet av flagg og plakater ved kongressbygningen, kunne vi lese «Jesus saves» og «Proud American – Christian». De hadde hørt president Trump sin tale, og hadde kanskje sett en videosnutt som en amerikansk predikant, Paula White, nylig la ut på Youtube. Hun påkaller Guds vrede over dem som står presidenten imot og sier: «Å si nei til president Trump, ville være å si nei til Gud.» I et annet innslag gir hun gir seg selv stor betydning når hun sier at Det hvite hus er hellig grunn fordi nettopp hun, Paula White, er der.

Det er teologi for avgudsdyrkelse - langt borte fra kristen tro.

—  Trond Bakkevig

Staten under «Guds lov»

I en helt annen tid, da Norge var okkupert av det nazistiske Tyskland, holdt biskop Eivind Berggrav et foredrag med tittelen «Når kusken er gal». Undertittelen var: «Luther om plikten til ulydighet.»

Adressaten var klinkende klar, uten at han nevnte den ved navn: «Det sataniske er maktsyken i alle dens former og utslag, makten for maktens skyld uten etiske normer, maktvilje utenom Guds vilje, makten uten retten.» Han fortsatte med å si at staten er underlagt retten: «Gjør øvrigheten synd, da må Guds kirke kjempe.....Den som tier og samtykker, blir Satans redskap.»

Berggrav mente, som Luther, at staten er under «Guds lov». Kirken skal holde denne opp for øvrigheten. Begge levde i samfunn hvor ord som «Guds lov» ga mening, men de skjelnet mellom kirke og stat og understreket at Gud står over begge.

[ Tungetale for Trump. Hans åndelige rådgiver kaller motstanderne «demoniske» ]

Farlig teologi på kristendommens vegne

Når en president omgir seg predikanter som sier at å si nei til han er å si nei til Gud, kan fort komme til å mene at han har guddommelig velsignelse til å sette seg over valgordninger, rettsvesen og demokratiets institusjoner.

Vi har avleggere av den samme teologi i Norge. Mange av dem ble tause da de så terroren mot den amerikanske kongressen. Noen beklaget voldsbruken, men tiet om sammenhengen mellom volden og presidentens tale. De var også tause om dem han omgir seg med, predikanter eller høyreekstreme terrorister som gjerne bruker kristendom og religion til å begrunne sine formål.

Dette er teologi som guddommeliggjør et menneske og gir han spesielle rettigheter. Det er teologi for avgudsdyrkelse - langt borte fra kristen tro. Men, som kirke og som kristne, må vi ta den på alvor fordi den utgir seg for å være kristen.

Skiller ikke mellom Gud og president

Paula White og hennes medspillere skjelner ikke mellom Gud, kirke og president. De har en medspiller i Kongressen når senator Josh Hawley sier at det er «vår oppgave... å ta Kristi herredømme, få dette budskapet inn i det offentlige rom, og få nasjonene til å lyde denne. Vår nasjon.» At dette ikke handler om kristen etikk, viser seg i at Hawley førte an i kampen mot å anerkjenne valgresultatet. Han ville at Trump skulle fortsette som president på tross av demokratiske valg og avgjørelser i rettsvesenet.

For politikere og predikanter som mener seg å opptre på Guds vegne, er rettsstat og demokrati relative og underordnede størrelser. En president som mener det samme, trenger bare den bekreftelsen kommer fra størrelser som Paula White når hun gir presidenten fritt spillerom: «Å si nei til president Trump, ville være å si nei til Gud.»

[ Misjonskirkepastor Erik Andreassen mener amerikanske kristnes Trump-støtte er avgudsdyrkelse ]

Mennesket som skranke mot makt

Det er en dyp sammenheng mellom dette synet på demokrati, rettsstat og et menneskesyn som ikke forankres i menneskets iboende verdighet, - «hos personene selv, men hos Gud», slik det heter i en norsk lærebok i etikk. Den samme forfatteren fortsetter med å si at «som skaper har Gud en vilje med verden. Der denne vilje krenkes, krenkes Gud.» Derfra er veien kort til at predikanter og politikere kan gi seg selv myndighet til å definere Guds vilje og menneskets rettigheter.

Berggrav sa at kusken kunne bli gal. Kuskene var Hitler og Quisling.

—  Trond Bakkgevig

Når demokrati og rettsstat i stedet forankres i menneskets iboende verdighet, er mennesket i seg selv en skranke mot ubegrenset makt. Det er denne overbevisningen som ligger til grunn for Menneskerettighetserklæringen. Vår egen Grunnlov bygger på samme grunnsyn når den definerer de viktigste norske verdier: demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Når kusken blir gal

Jeg har mange reservasjoner mot amerikansk politikk, men har alltid tenkt at «Capitol Hill», der Kongressen og Høyesterett er naboer, i seg selv formidler historie og verdier. Byggene er symboler på at landet skal bygges som demokrati og rettsstat. Nettopp derfor avtvinger Kongressbygget respekt – og ydmykhet. Presidenten gjorde veien kort fra sin tale til et respektløst angrep på symbolene og verdiene.

Noen, også blant norske politikere, mener at Donald Trump de siste månedene er blitt sinnsforvirret eller gal. Berggrav sa at kusken kunne bli gal. Kuskene var Hitler og Quisling. Galskap er i denne sammenheng ingen diagnose. Den er knyttet til et politisk prosjekt. President Trump, hans teologiske og andre medspillere har et politisk prosjekt. De er blant kuskene som ikke respekterer demokrati og rettsstat, institusjoner som er vårt viktigste vern om menneskets iboende verdighet.

[ Berit Aalborg: Norsk høyreside må ta et oppgjør med de som flørter med konspiratorisk tankegods ]