Amerikas ulykke

«Make America Great Again». Det var Donald Trumps ambisjon. For mange av hans velgere hadde slagordet en personlig betydning. I et land hvor mange lønninger hadde stått stille siden 1970-tallet, var det et løfte om bedre tider.

Hadde det ikke vært for koronakrisen og Trumps inkompetente håndtering av denne, ville han trolig vunnet.

—  Asle Toje

Lønna gikk opp

En tid så det virkelig ut til at Trumps lederskap ville løfte inntektene for folk flest. Gjennomsnitts timelønn steg fra 26 til 30 dollar i timen. Mens alle øyne var på krigen mellom Trump og media falt arbeidsledigheten og antallet fattige.

Trump fortsatte valgkampen etter valget med massemøter og tvitrende åpenhet om hva han brukte arbeidsdagene sine til. Han ville skape et skjebnefellesskap mellom seg og sine velgere, hvor medienes forakt for Trump var representativ for deres syn på velgerne.

Mens presidenten splittet og hersket rådet det glade kaos i offentlig administrasjon. Stillinger forble ubesatte og sentrale verv gikk til spyttslikkere som ble byttet ut med svimlende hyppighet. USAs stjerne dalte ute i verden.

Det så lenge ut til at Trump ville vinne gjenvalg. Selv om demokratene fra første dag så ham som illegitim og gjorde sitt beste for å hindre presidenten i å styre. Hadde det ikke vært for koronakrisen og Trumps inkompetente håndtering av denne, ville han trolig vunnet.

[ Kamala Harris kan bli en av historiens mektigste visepresidenter ]

Splid ble nasjonal husflid

Trump har virkelig forandret Amerika, men ikke til det bedre. Splid ble en nasjonal husflid. Det fantes ingen meningsmotstandere, bare fiender. Det fantes ingen fakta, bare meninger. Og det fantes ingen tilfeldigheter, bare konspirasjoner.

Og det republikanske partiet gikk i takt til presidentens tromme. De lukket øynene da Trump omfavnet ytre høyre og andre foliehatter. Konsekvensene av dette ble åpenbare da Trump oppviglet disse til å storme Kongressen for å hevne valgnederlaget.

Demokratene vant et tett valg, de vant ikke en borgerkrig. Og det vil være uklokt å oppføre seg som seierherrer.

—  Asle Toje

Den aldrende Joe Biden sin nominasjonskampanje kretset rundt ett moment: Han var den kandidaten som hadde best sjanse til å slå Trump, statistisk sett. Og seire gjorde han, selv om valgresultatet var langt tettere enn ekspertene hadde forutsett. Akkurat dette er en fallgruve for Biden. Fristelsen for å hevne seg på republikanerne og deres velgere var stor også før angrepet på Kongressen. Men demokratene vant et tett valg, de vant ikke en borgerkrig. Og det vil trolig være uklokt å oppføre seg som seierherrer.

For et av Trumps sentrale budskap til sine velgere var at elitene forakter dem. Dette er farlig for begge partier, som er oligarkier. Biden skal vokte seg for å bekrefte dette inntrykket. Den store lærdommen etter fire år med Trump, er hvor raskt han leget banesår.

Demokratenes mulighet

Men la oss ikke tar sorgene på forskudd. Bidens administrasjon bærer med seg løfte om normalitet. Hundrevis av kompetente folk er alt utpekt til sentrale stillinger og de politiske ambisjonene er forfriskende moderate.

Med flertall i begge kamre har demokratene en unik mulighet til å vise seg fra sin beste side. En viktig del av dette vil være å adressere urettene som gjorde så mange sure nok til å stemme på en demagog. Om trangen til å forstå overstiger hevntrangen vil mye være mulig.

Republikanerne går tunge tider i møte. Det store spørsmålet er: Hvordan kan de hindre at dette noensinne skjer igjen - og fremdeles vinne valg. Sistnevnte skal ikke undervurderes. Amerikansk politikk er et «vinneren tar alt»-system og de vil trenge Trumpvelgere for å vinne.

[ Quiz: Fire år med Trump – hva husker du? ]

Uklokt med riksrett

Noe brast i USA da Trump nektet å anerkjenne valgnederlaget. Det er viktig å huske at stormingen av Kongressen var en konsekvens av at presidenten avsverget demokratiske spilleregler og derigjennom selve demokratiet. Derfor fremstår riksrett den enkleste måten å kalke Trumps politiske grav. På kort sikt er det forståelig, men det er høyst usikkert om det er klokt på lengre sikt. Saken vil kunne etablere en problematisk sedvane.

De fleste vil i dag ønske en dom velkommen, men det ene som historiebøkene ikke kan formidle, er stemningen; mettet av frykt og panikk. Bevisbyrden for å dømme en president for maktmisbruk bør trolig være høyere enn hva Trump faktisk sa fra talerstolen den 6. januar.

Jeg frykter en dom vil starte en stoppeklokke for neste riksrett, så snart republikanerne har overtall i senatet og står overfor en president de misliker intenst. Demokratiet er ikke for viktig til å overlates til velgerne. Glem ikke at velgerne alt har avsatt Trump.

Paradoksalt kan den største trusselen mot Bidens presidentskap komme fra demokratenes overveldende mediedominans

—  Asle Toje

Vi har noe å være stolte av

En årsak til at denne åpenbare innvendingen knapt ytres, har å gjøre med mediene. Mye av medielandskapet i USA er nå «Foxnewsifisert». Dette inkludert fordums storheter som CNN og New York Times. De er nå skamløst ensidige, motstemmer slipper sjelden til orde.

Paradoksalt kan den største trusselen mot Bidens presidentskap komme fra demokratenes overveldende mediedominans, supplert av at de store teknologiselskapene som er i ferd med å monopolisere internett også synes å støtte demokratene.

En grunn til at Norge er så ulikt USA har dels å gjøre med ytringsfrihet og uenighetsfelleskap. En venn fra SV kom sjokkert tilbake fra et påkostet seminar i USA og fortalte at ingen motstemmer var invitert, fordi «det ikke er vits å snakke med de folka».

Vi skal vokte oss for å gjøre fiender av hverandre. For Trump kom til dekket bord.

—  Asle Toje

Det at han var hjertens enig i alt som ble sagt syntes å glede ham mindre enn ubehaget ved ensidigheten. Og vi har virkelig noe å være stolt av i Norge, dette at vi snakker sammen også når vi er dypt uenige. Dette gjør samarbeid mulig.

I USA – og dels også i Norge- har fenomenet Trump gitt vind i seilene for de som ønsker å skyve meningsmotstandere ut av ordskiftet. De må bekjempes. Sensur har en tendens til å fremme den slags bunkersmentalitet og konspirasjonsteorier som Trump satte i system.

Hva kan vi lære?

Hva kan Norge lære fra dette triste kapitlet i amerikansk historie? Kanskje at vi skal vokte oss for å gjøre fiender av hverandre. For Trump kom til dekket bord. Fiendskapet mellom blokkene har vokst frem over tiår. Begge sider har bidratt, det samme har mediene.

Skal USA legge Trump bak seg må hans velgere inkluderes, ellers vil fornyet fiendskap snart blusse opp. Amerikas ulykke bør fylle oss med medfølelse. Det bør også få oss til å verdsette hva vi har her hjemme på berget.

[ Berit Aalborg: «Norsk høyreside må ta et oppgjør med de som flørter med konspiratorisk tankegods» ]