Bildene fra USA de siste dagene har sjokkert en hel verden.
På nyhetsmorgen i P2 torsdag 7. januar sa leder i utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt at vi kanskje hadde vært for naive når vi trodde at dette ikke kunne skje. Men hva om vi om tjue år stiller oss selv det samme spørsmålet i Norge: var vi kanskje for naive?
Tyrkia, et NATO-land og alliert av Norge, har falt dramatisk på The Economist sin demokratiindeks på kun et lite tiår. I Tyskland og Frankrike opplever kun ca. halvparten av ungdommer under 26 at demokrati er en god styreform. Og i USA stormer altså tilhengere av en tapende president kongressen for å hindre det de feilaktig mener er et stjålet valg – en løgn iscenesatt av presidenten selv. Men i Norge er vi vel trygge?
Demokratiet har ingen idealtilstand som Norge har lykkes med å oppnå, det må endres i tråd med den tiden vi lever i.
— Isa Malene Isene
Vi må tåle å se oss selv i kortene
Sannheten er at vi ikke helt vet. På kort sikt er det ingen som tror at Norge vil oppleve noe slikt som USA, men samtidig vet vi lite om hvilke krefter som kan bidra til å svekke demokratiet her hjemme, og hvor de sårbare punktene i vår demokratiske system ligger.
Vi må tåle å se oss selv i kortene og vurdere hva vi gjør riktig, og hva som trenger fornying. Demokratiet har ingen idealtilstand som Norge har lykkes med å oppnå, det må endres i tråd med den tiden vi lever i. LNU ønsker derfor å ta til orde for en ny demokratiutredning der hele vårt demokratiske system gjennomgås og analyseres, og forslag til tiltak for å styrke demokratiet foreslås.
[ Berit Aalborg: Norsk høyreside må ta et oppgjør med de som flørter med konspiratorisk tankegods ]
Unge ser demokratier på tilbakegang
Det er tjue år siden sist vi fikk en demokratiutredning i Norge. Før smarttelefoner, før sosiale medier, før terrorangrepet 22. juli. Det er mye som har skjedd siden forrige gjennomgang av vårt demokrati. Den gjennomgangen gir ikke nødvendigvis gode svar på hvordan vi kan videreutvikle våre mest sentrale politiske institusjoner, våre arenaer for politisk diskusjon og deltagelse.
For første gang på mange år vil vi ha en generasjon unge som følger med i verden og ser en tilbakegang for demokratiet. De ser en verden der stadig flere land enten blir mindre demokratiske eller går i en autoritær retning. Politisk polarisering og ekkokamrer i sosiale medier bidrar til trenden. For LNU er barn og unge en selvsagt, og svært viktig, brikke i å opprettholde og styrke demokratiet.
Det er tjue år siden sist vi fikk en demokratiutredning i Norge. Før smarttelefoner, før sosiale medier, før terrorangrepet 22. juli.
— Isa Malene Isene
Stemmerett for 16-åringer
I barne- og ungdomsorganisasjonene kan alle være med – uansett bakgrunn eller forutsetninger – i å bestemme og styre, men også tape kamper og gå videre i arbeidet med felles interesser. De møter folk som vil det samme, men tenker annerledes – og kan ikke bare velge å ikke lytte til dem. Dette er en viktig bærebjelke i det demokratiske byggverket i Norge.
At barn og unge får en styrket stemme i samfunnet vil bidra til et større eierskap til demokratiet, men også mer rettferdige og representative avgjørelser. LNU mener at stemmerett for 16-åringer er et selvsagt steg i denne retningen.
Samtidig er det ikke nok å bare utvide tilgangen til stemmerett. Demokrati er noe langt mer enn å stemme ved valg, selv om det er det mest synlige og mest grunnleggende elementet. Saker som ytrings- og debattklima, ressurstilgang og påvirkningsmuligheter er alle deler av demokratiet som må diskuteres og utvikles.
Vi trenger å få hjulpet til med å videreutvikle noe av det viktigste vi har – vårt demokrati. Ellers vil vi kunne ende med å spørre oss selv: Kanskje var vi for naive?
