Verdidebatt

En bedre utdanning for prester midt i livet

UTDANINNG: MF ønsker å gjøre det forutsigbart – ikke kronglete – å bli prest midt i livet. Derfor støtter vi forslaget om å avvikle evalueringsnemnda.

prest

Vårt Land melder på forsiden den 21/12.20 at «Veien til prestetjeneste kan bli smalere». Inni avisen leser vi at «'Profetvegen’ kan forsvinne» og at «nålauget» for å bli prest kan «bli trongare, viss eit utval i Den norske kyrkja får det som dei vil».

I en oppfølgingssak dagen etter forsterkes inntrykket: Et utvalg foreslår å gjøre det vanskeligere å bli prest – og samtlige teologiske læresteder (TF, VID, NLA og MF) står bak og støtter disse kravene. I overskrift og ingress får vi vite at utdanningsinstitusjonene «Fryktar for fagligheita i presteyrket» og «No støttar dei å skjerpe fleire krav».

Ole Jakob Filtvedt og Knut Tvetereid

MF ønsker ikke å gjøre det vanskelig

Vi kjenner oss nok ikke helt igjen i beskrivelsen. Som nye i rollene som henholdsvis praktikumsleder og programleder for cand.theol.-programmet på MF har vi behov for å signalisere at vi ønsker å stå sammen med kirken i rekrutteringen til prestetjeneste. Vi ønsker ikke å gjøre veien unødig kronglete. Vi brenner for at Den norske kirke også i fremtiden skal ha mange nok, gode nok, og forskjellige nok prester. Vi kan selvsagt ikke uttale oss på vegne av våre søsterinstitusjoner, men vi regner med at det det samme gjelder dem.

Særlig ønsker vi å bidra med en smidig overgang for mennesker som midt i livet sikter seg inn på prestetjeneste. Både MF og kirken trenger den livserfaringen og yrkeserfaringen som disse representerer. At det bestående systemet med evalueringsnemnd foreslås nedlagt, skyldes ikke at vi mangler syn for den realkompetansen som praktisk erfaring gir, eller at vi har et snevert akademisk perspektiv på hva en god prest er for noe. Det som gjør presteyrket og teologifaget så spennende er jo nettopp møtepunktene mellom levd liv, vitenskapelig kunnskap, eksistensielle spørsmål og troen på Gud.

Ja til høyere utdanning

Samtidig er det heller ingen grunn til å sette praktisk erfaring opp mot akademisk kunnskap. Vi er på linje med Presteforeningen som har uttalt at en profesjonsutdanning i teologi også i fremtiden bør være hovedveien for den som vil bli prest.

At prester har utdanning på universitetsnivå har alltid vært viktig i Den norske kirke. Allerede i 1629 vedtok kongen at teologisk embetseksamen fra København var obligatorisk for alle som skulle ordineres til prestestillinger i Danmark-Norge. Men også før dette var universitetsutdanning vanlig. Cand.theol.-graden er ikke like gammel. Den har dessuten vært gjenstand for stadige revisjoner og justeringer, senest sist høst.

Få utdanninger er så gjennomtenkte og gjennomprøvde som nettopp cand.theol.-utdanningen. I kompetansesamfunnet trengs utdanning på universitetsnivå mer enn noen gang. Prester trenger den intellektuelle, menneskelige og åndelige danningen som teologistudier på sitt beste representerer.

Erfaringsbasert master

Rundt årtusenskiftet opprettet Den norske kirke en ny vei til prestetjeneste – i tillegg til cand.theol.-løpet. På disse 21 årene har 186 personer blitt klarert av kirkerådets evalueringsnemnd – enten fordi deres utdanning har blitt vurdert til å tilsvare en cand.theol.-grad (§ 5) eller fordi de er i besittelse av særlige kvalifikasjoner som gjør cand.theol.-grad overflødig (§ 6). Nå har et utvalg foreslått å legge ned ordningen. Utdanningsinstitusjonene har samlet støttet dette utvalget i en høringsrunde.

Vi ønsker ikke å avvikle evalueringsnemnda for å gjøre det vanskeligere å bli prest midt i livet.

—  Tveitereid og Filtvedt

Men: Vi ønsker ikke å avvikle evalueringsnemnda for å gjøre det vanskeligere å bli prest midt i livet. Snarere tvert imot. I tillegg foreslår nemlig utvalget nye og mer fleksible kvalifikasjonskrav for prester. Disse nye kvalifikasjonskravene gjør det mulig for oss å lage nye utdanningsløp som passer bedre for folk som vil bli prest etter fylte 35 år.

På MF har vi allerede tegnet ut en erfaringsbasert mastergrad som inkluderer både teologisk skolering og full praktikumsutdanning. En erfaringsbasert master har jo sin eksistensberettigelse i at kandidatens praktiske erfaring vektlegges og verdsettes, og ivaretar dermed noe av evalueringsnemndens anliggende. Denne utdanningen vil for de fleste ikke bli særlig mer omfattende enn det dagens ordning er, også for dem som har en mastergrad fra før. Derimot vil den være mer forutsigbar og kvalitativt langt bedre, tror vi.

Sammenligningen med England

I debatten trekkes stadig Church of Englands presteutdanning inn som eksempel på en alternativ vei framover. Det er mye godt å si om denne, men legg merke til en stor forskjell: I England er det kirken selv, ikke utdanningsinstitusjonene, som har ansvaret for utdanningen. Den akademiske biten er kortere – ofte bare 2-3 år – men i tillegg kommer en 4 år lang læretid under tett oppfølging av en mer erfaren prest i et såkalt «Curate».

Om kirkemøtet i april vedtar å beholde evalueringsnemnda – og dermed ta ansvar for utdanningen av prester (som i England), bør man (som i England) også ta sikte på å bygge opp et apparat for oppfølging, veiledning og evaluering. Alternativet er å overlate mye av dette til utdanningsinstitusjonene, slik vi har for vane i Norge.

Evalueringsnemnda bør opphøre

På MF står vi klare for å lage fleksible og smidige ordninger for den som vil bli prest midt i livet. Vi tror nok ikke studentgrunnlaget for en erfaringsbasert mastergrad er tilstede dersom ordningen med evalueringsnemnd opprettholdes. Derfor støtter vi utvalgets forslag, ikke for å gjøre veien til prest kronglete, men for å gjøre den forutsigbar og god.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt