Siden den kristne kirkes begynnelse har det vært forfølgelse. I vår tid er forfølgelsen mer global enn noen gang. Noen steder er det myndighetene som forfølger de kristne, andre steder religiøse grupper, korrupte organisasjoner, landsbyer, klaner eller familien.
Hvordan skal vi som kristne reagere? For vi må reagere og respondere! I Åpne Dører ønsker vi å kombinere to sider: Vi reagerer, informerer og hjelper fordi det er vår medmenneskelige plikt. Og vi prøver å holde fram hva Bibelen lærer om forfølgelse for Jesu navns skyld. Det synes så meningsløst at noen forfølges for sin tro, særlig når det ikke påfører andre noe vondt. Når kristne likevel lider for sin tro, er det fordi noen opplever dem og deres tro provoserende.
Da Paulus satt i husarrest, ble det kjent for alle at det var for Jesu skyld. Det førte til at hans kristne venner fikk større frimodighet!
— Leif Magne Heitmann
Behov for å skrike
Som kristne mener vi at det kristne budskapet er konstruktivt og livgivende. Hvis det truer noe, må det være det destruktive og urettferdige. Vi har behov for å skrike mot den urettferdige lidelsen og forfølgelsen kristne – og andre mennesker – utsettes for.
Men midt i dette gir Bibelen oss også et annet perspektiv. Peters første brev er skrevet til kristne som «har del i Kristi lidelser». De blir baktalt og kalt onde mennesker, men de vet at dette er deres kall, for Kristus har gitt dem et eksempel. Lignende ord kan vi lese i alle skriftene i Det nye testamentet. Når Paulus oppsummerer sitt liv, skriver han at han skal ofres. Men han vet noe mer: Seierskransen ligger klar for ham. Da de første kristne opplevde forfølgelse, ba de en moden bønn om at Gud måtte holde øye med forfølgerne. De selv ønsket frimodighet til å fortsette med evangeliseringen.
Apostlene ble fylt av enda større kraft og mot i forfølgelsene. Jesus forbannet ikke forfølgerne. Heller ikke de første kristne gjorde det. Stefanus hadde fokus på Jesus og ba for dem som steinet ham.
[ Russiske Jehovas vitner har søkt asyl i Norge for religiøs forfølgelse ]
«Elsk deres fiender»
Da Johannes var fange på Patmos for Jesu skyld, fikk han gjennom syner se Jesus i hans herlighet, den seirende skaren for Guds trone og den nye himmel og den nye jord. Forfølgelsen kunne ikke hindre Jesu nærvær.
Jesus fortalte disiplene at de som blir forfulgt for hans skyld, er salige. Da han hang på korset, ba han for forfølgerne: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», slik han hadde lært disiplene å gjøre: «Elsk deres fiender, velsign dem som hater dere, og be for dem som mishandler og forfølger dere.»
Overlater dommen til Gud
Forfølgelse var ikke ukjent for de gudfryktige i Israel (Hebreerbrevet kap. 11). Men «Moses valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk … Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.» Der David i mange salmer kjemper med følelsene og ytrer kraftige ord om forfølgerne, gjør han som de første kristne: overlater dommen til Gud.
I Paulus’ brev til menigheten i Rom skriver han hva kristne kan lære under forfølgelsen: «Vi er stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsene gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvde sinn håp». Han har et nytt perspektiv: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Forfølgelse eller sverd? I alt dette vinner vi mer enn seier». Forfølgelsen førte for den første kristne menigheten til evangeliets videre utbredelse. Da Paulus satt i husarrest, ble det kjent for alle at det var for Jesu skyld. Det førte til at hans kristne venner fikk større frimodighet!
[ 30 år siden overgrepene mot kristne armenere ]
Vi vil vekke den globale kristne kirke
Når Åpne Dører i dag presenterer World Watch List 2021 med grundig omtale av forfølgelsen av kristne i verden i dag, vil vi lese opprørende ting. Men lærdommene fra Bibelen forteller oss hvordan kirken først og fremst må reagere og respondere. De første kristne ropte ikke på gjengjeldelse og straff for forfølgerne.
De hadde ikke Menneskerettighetserklæringens paragraf om trosfrihet å vise til. Den hjelper heller ikke så mye mot radikal hindufundamentalisme, islamistisk terror eller geriljaer i Colombia og paranoide regimer. Men for oss gjelder det å vite at vi er ett legeme: Når ett lem lider, lider de andre med. Deres smerte og nød er vår smerte og nød. «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir torturert som om det gjaldt deres egen kropp,» skriver Hebreerbrevets forfatter.
Så hvorfor presenterer Åpne Dører World Watch List? Vi ønsker å vekke oppmerksomhet rundt den urett som begås mot millioner av kristne søsken rundt om i verden. Og vi ønsker å vekke hele den globale kristne kirke til omsorg og bønn. Vi vil leve som om vi er lenket sammen med dem.
[ Politisk kaos ga grobunn for radikalisering på Sri Lanka ]