Verdidebatt

Høytidssesongen er aldri over i et flerreligiøst samfunn

TROSMANGFOLD: I Norge går den ortodokse julefeiringen i tillegg til mange andre høytider under radaren. Det forsterker kunnskapshullene vi har om hverandres tro og tradisjoner,

På årets tredje dag, mens jeg forberedte en av vårens forelesninger om høytidsmarkeringer i barnehager og skoleklasser, leste jeg i et debattinnlegg av tros- og livssynssminister Kjell Ingolf Ropstad som omhandlet den ny trosloven, at «høytida er over for denne gang».

Flere styringsdokumenter behandler viktigheten av høytidsmarkeringer i barnehage og skole. I RLE-pensumet jobbes det både faglig og didaktisk med teamet. Jeg var innom nettsiden til Vårt Land og flere andre aviser hele den første uka av 2021 for å se om det hadde kommet artikler eller kronikker om den forestående feiringen av Jesu fødsel i ortodokse kirker. En kunnskapsformidlende tekst ala den om juletreet - som publiseres jevnt og trutt, og som viser til katolske og protestantiske tradisjoner rundt juletreet. Dessverre fant jeg ingen (ny!) tekst om ortodoks feiring av Jesu fødsel.

Tusenvis av ortodokse kristne i Norge

Det finnes flere kristne, ortodokse menigheter i Norge. De preges, lik de muslimske fellesskapene, av kulturelt, etnisk og språklig mangfold, og har opprinnelsestilknytning til Afrika, Midtøsten og Europa. Den største av menighetene er den serbisk-ortodokse kirken med flere tusen medlemmer.

I barnehagene er høytidsmarkeringer en måte barnas identitet bekreftes på

—  Amina Sijecic Selimovic

Når jeg underviser liker jeg å ta med eksempler fra det virkelige liv: levd religion, egne erfaringer og ting jeg har observert som forsker, men også eksempler fra aktuelle medieoppslag. Jeg gjør det for å «sprite opp» undervisningen og ikke minst for å vise studentene at det jeg behandler i forelesningen er matnyttig, noe de kan og vil få bruk for som utdannede barnehagelærere eller lærere i grunnskolen.

Men, jeg hadde også en annen grunn til å sjekke om det hadde kommet oppslag om den ortodokse feiringen, som etter gregoriansk kalender er den 7. januar. Nemlig for å se om den ble markert i norske medier og om noen fra offisielt hold ville ønske de borgerne som feirer jul etter den julianske kalenderen en god feiring.

Styrker barnets identitet

Viktigheten av høytidsmarkeringer i skole og barnehage er et av temaene vi bruker en god del tid på i RLE-undervisningen. Vi snakker om hvordan forskjellige familier feirer på ulikt vis og det pedagogiske aspektet ved å markere høytiden i klassen og i barnehagegruppa. Om hvor viktig markeringer er for barnets følelse av anerkjennelse og gjenkjennelse.

Dessverre er det store kunnskapshull hva gjelder religionskunnskap i befolkningen, og inntrykket av at egne tradisjoner er de eneste, er sterke.

—  Amina Sijecic Selimovic

I barnehagene for eksempel, er høytidsmarkeringer en måte barnas identitet bekreftes på, og ikke minst styrkes forbindelsen mellom barnehagen og foreldrene. Betydningen av at ens egen høytid blir markert - eller i det minste at majoritetssamfunnet anerkjenner at den eksisterer - var enkel å se etter markeringen av ramadan på NRK i 2020. At programmet ble laget var stort for mange muslimer, og mange av oss opplevde at det var en fin måte å bli sett på. Det var helt i tråd med de pedagogiske vurderingene som legges til grunn for høytidsmarkeringene i skole og barnehage.

Slike markeringer virker dessuten som viktig kunnskapsformidling. Høytider er en gyllen anledning til å lære om hverandres tradisjoner og praksiser, noe det er behov for i alle samfunn og muligens aller mest i de flerreligiøse, slik som det norske. Dessverre er det store kunnskapshull hva gjelder religionskunnskap i befolkningen, og inntrykket av at egne tradisjoner er de eneste, er sterke. Dette skjer på tvers av religionene.

Jul i Jugoslavia

Jeg er en av de muslimene som ikke markerer jul. For min familie er 24. desember en vanlig dag. Noen ganger blir jeg spurt om hva mine barn synes om å ikke få gaver, slik vennene deres får. Da må jeg fortelle en lengre historie om gaveutdeling på ramadan, vår barndom i Jugoslavia og tradisjonene vi vokste opp med.

For mange som vokste opp i Jugoslavia er 31. desember dagen for gaver og familiesammenkomster. En tradisjon som både innebærer å sitte på fanget til nissen og å pynte nyttårstreet. For min egen del var jeg aldri glad i nissen, og ba alltid om å få gaven min – en stor eske med godteri – uten å måtte hilse på ham. Nyttårstreet, som ble pyntet med hjemmelaget pynt, var en av mammas eviggrønne planter, selv om vi også pyntet en gran i hagen med lys. Gavene i forbindelse med årets første dag og et vakkert pyntet tre var symboler for familiehygge, og noe vi holder fast ved.

Nyttårstreet, som ble pyntet med hjemmelaget pynt, var en av mammas eviggrønne planter

—  Amina Sijecic Selimovic

I motsetning til med har mine barn reist rundt i Europa hver desember og opplevd jul i Nederland, Østerrike og Bosnia-Herzegovina. Juleferien er en tid da vi reiser og besøker venner og familie utenfor Norge. Overalt har de møtt på tradisjoner som vi ikke har i Norge. Kanskje er julefeiringen i Bosnia-Herzegovina den som skiller seg mest fra den norske.

I Prijedor, den lille byen der min ektemann og jeg er født, har man ikke julefeiringen i desember – barna går på skolen og de voksne drar på jobb. Her er det de ortodokse høytidene som er fridager. Den katolske julen, som den heter på folkemunne, markeres ikke offentlig. Den store feiringene der er den serbiske (den ortodokse) julefeiringen den 7. Januar. 24. desember en helt vanlig dag.

Høytidssesongen er aldri over

I likhet med den ortodokse julefeiringen går veldig mange andre høytider under radaren her til lands. Jeg mener dette bidrar til å forsterke kunnskapshull folk har om hverandres tro og tradisjoner, men også at vi fortsetter med «berøringsangst for tro», som Elise Kruse påpekte på tampen av 2020.

Det å synliggjøre de religiøse fellesskapene i landet ved å vie en spalte eller å ytre en hilsning på de største høytidene kan være en måte å skape samhold og formidle kunnskap på. For det er godt å merke seg at høytidssesongen aldri er over i et flerreligiøst samfunn.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt