En ny tid for trossamfunnene

På første nyttårsdag trådte den nye trossamfunnsloven i kraft. Loven er tuftet på tanken om at Norge skal være et livssynsåpent samfunn, som feirer troens bidrag til storsamfunnet.

I det nye året vil jeg være opptatt av å løfte den samfunnsskapende kraften i tros- og livssynssamfunnene. Deres diakonale og sosiale arbeid bidrar til et varmere samfunn. De forebygger ensomhet og utenforskap. De forvalter de viktige ritualene i livene våre – fødselen, inngangen til voksenlivet, ekteskap og døden. Og de er arenaen for tro og fellesskap som er så viktig i mange menneskers liv.

Tros- og livssynssamfunnene har bygget opp de norske velferdstjenestene, lenge før velferdsstaten eksisterte.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Etter et år preget av koronapandemien, sosial isolasjon og økonomisk usikkerhet er verdien av trosfellesskapene tydeligere enn noen gang. Debattene om smitteverntiltakene har vist hvor mye gudstjenester og menighetene betyr for folk. Tusenvis har fulgt med på digitale gudstjenester og tiltak, og kirker over hele landet har funnet alternative måter å nå ut på. Vi har kjent på kroppen hvor vondt det er å måtte utsette konfirmasjoner og bryllup, eller å ikke kunne delta i begravelser.

Samfunnsfellesskapet er avhengig av verdier og tradisjoner som binder oss sammen og skaper tilhørighet. Tros- og livssynssamfunn er forvaltere av slike fellesverdier. Flere av de verdiene vi holder høyt i samfunnet vårt kan spores tilbake til middelalderens klostre og kirker. De behandlet og ga omsorg for syke og pleietrengende slik som Jesus helbredet syke og hadde omsorg for de svakeste. Tros- og livssynssamfunnene har bygget opp de norske velferdstjenestene, lenge før velferdsstaten eksisterte.

[ Bitter finale da ny troslov for landet ble vedtatt  ]

Viktig offentlig støtte

Selv om det ofte er tros- og livssynsutøvelse om utgjør kjernen i tros- og livssynssamfunnenes virke, har mange av samfunnene en variert virksomhet. For eksempel opplæringstilbud for barn og voksne, sosiale og diakonale tjenester som besøkstjenester og ulike møteplasstilbud, leksehjelp og skolefritidstilbud, konflikthåndtering og familierådgivning, språkopplæring, musikk- og kulturaktiviteter og tros- og livssynsdialog.

Derfor har det vært en viktig kamp for oss å sikre at alle samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn skal understøtte tros- og livssynsfriheten, men den støtter også opp under og anerkjenner tros- og livssamfunnenes samfunnsskapende kraft. Den gir et materielt grunnlag for at trossamfunnene kan være aktive bidragsytere i sivilsamfunn og frivillighet.

Derfor har det vært en viktig kamp for oss å sikre at alle samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd. For vi har mer enn 870 tros- og livssynssamfunn i Norge, som alle bidrar til fellesskap, samhold og skaper liv og røre i små og store lokalsamfunn over hele landet, uansett om de har 50 medlemmer eller 5000 medlemmer.

[ Historisk avtale om landets nye livssynspolitikk – her er enigheten mellom Frp og regjeringen ]

Ny lov forutsetter åpenhet

Tros- og livssynssamfunn er viktige sosiale fellesskap, men også trosfellesskap, som forvalter mening og viktige verdier i folks liv. En slik rolle i menneskers liv må forvaltes med klokskap fordi den medfører makt over livene deres.

Den nye loven forutsetter en vilje til åpenhet om indre forhold i tros- og livssynssamfunnene. Det er viktig av hensyn til medlemmene, men også for legitimiteten til tilskuddsordningene på tros- og livssynsfeltet, og tilliten til at midlene forvaltes på en god måte.

Den nye loven forutsetter en vilje til åpenhet om indre forhold i tros- og livssynssamfunnene.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Loven innebærer også en formalisering av skillet mellom kirke og stat. Folkekirka gir tilhørighet til folk over hele landet, og er en viktig forvalter av norsk kulturhistorie. I den sammenheng har regjeringen satt i gang en storstilt satsing på oppussing av kirkebygg. De eldre kirkebyggene er blant de viktigste kulturminnene i landet, men mange har en svært dårlig vedlikeholdstilstand. Derfor er det viktig at vi får et bevaringsprogram opp å gå så fort som mulig.

Regjeringen har til sammen bevilget 112 millioner til bevaring av kirkebygg de siste to årene. I budsjettet for 2021 gir vi ytterligere 60 millioner til dette. Jeg håper denne satsingen gjør at enda flere kan få glede av all kulturhistorien som ligger i disse eldgamle bygningene, og være stolte av de lokale kirkene sine.

[ Grande: Troslov skal redde steinkirker ]

Et spennende år for trossamfunn

Et livssynsåpent samfunn anerkjenner at mennesker har et behov for å søke mening i tilværelsen, og at dette er noe mennesker skal ha full frihet til å gjøre. Jeg vil ha et samfunn der ulike tros- og livssynstradisjoner fritt kan komme til uttrykk; et livssynsåpent samfunn der tro og livssyn har en naturlig plass. Derfor er jeg er utrolig spent på å ta fatt på 2021, og alt det spennende arbeidet året vil innebære for tros- og livssynssamfunnene. Godt nytt år.

[ Resett-redaktør prøver å danne livssynssamfunn – igjen ]