Verdidebatt

Bortglemt kirkelig jødehat?

SEGL: En rekke temaer fra historiens skyggesider utdypes i SEGL, fra jødisk og kristent hold, og fra ulike faglige perspektiver.

Enhver som vil forsøke å behandle et tema som forholdet mellom kristendom og jødedom, og kirken og det jødiske folket, vet at dette er et ømtålig område som omfatter noen av de mørkeste kapitlene i kirkens historie. En historie der grusomhet og tragedie jødene på ulike måter har vært utsatt for må erkjennes fra kirkens side, slik det understrekes innledningsvis i lederen av årets Segl – Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Så langt er vi enig med Ola Tjørhom (VL 06.01) i at det trengs «selvkritikk, samt bot og bedring.»

Derfor er vi særlig glade for både bidragene, og de takknemlige tilbakemeldingene vi har fått, fra representanter fra Mosaisk Trossamfund. Slike tilbakemeldinger anser vi som en indikasjon på at vi har lyktes i forsøket på å behandle et slikt temaområde på en troverdig måte. Dette betyr selvsagt ikke at det ikke kunne vært gjort bedre.

Hopper SEGL over antisemittismen?

Tjørhoms kritikk er imidlertid lite treffende. Ifølge ham selv har han lest lederen og innholdsfortegnelsen. Dette er tilgjengelig på nettet, men vi må nesten her få anbefale interesserte å anskaffe årsskriftet og lese de nærmere 40 artikkelbidragene fordelt på ca 370 sider. Enhver vil da kunne gjøre seg opp en mening om Tjørhoms tolkning av innholdsfortegnelsen er sakssvarende for det faktiske innholdet.

Det pussige i denne sammenhengen er at selv i den éne artikkelen Tjørhom faktisk har lest, nemlig lederartikkelen, kan han finne mye av det han påstår er utelatt i årsskriftet som helhet. Ikke grundig utdypende riktignok, det er det ikke plass til i en leder, men som en forsmak på tema som er mer utførlig behandlet i resten av årsskriftet.

Videre behandles også den historiske anklagen om jødene som kristusmordere og de historiske bønnene i langfredagsliturgien.

—  SEGL-redaksjonen

De tre første sidene av lederen omhandler nettopp hovedsakelig kirkens antijødiske historie, den negative historiske speilingen, og den akutte nødvendigheten av selvransakelse i kjølvannet av uhyrlighetene under andre verdenskrig, som opptakt til det Andre Vatikankonsil. Videre behandles også den historiske anklagen om jødene som kristusmordere og de historiske bønnene i langfredagsliturgien. Det fremstår derfor underlig at Tjørhom fremhever også dette som tematikk som «hoppes over».

Vårt bidrag dekker kun en liten flik

En rekke av disse og andre tema fra historiens skyggesider utdypes nærmere i flere av de mange påfølgende artiklene, fra jødisk og kristent hold, og fra ulike faglige perspektiver. Behandlingen er selvsagt ikke fyllestgjørende, vi er de første til å innrømme at vårt bidrag kun dekker en liten flik av bredden en fullstendig historisk gjennomgang ville kreve.

Tjørhom er hjertelig velkommen til å utdype det kritiske blikket på historien. Vi lover å lese mer enn innholdsfortegnelsen og utvalgte innledende avsnitt før vi vurderer resultatet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt