Hvor skal vi med menighetsplanen?

Menighetene i Den norske kirke driver et omfattende arbeid til glede for hele folket. Omfanget nødvendiggjør inndeling i ulike virksomhetsområder som menighetsrådet har ansvar for: diakoni, kirkemusikk og kirkelig undervisning.

Utfordringen med sektorisering er fragmentering. Det er krevende for menighetsråd å tematisere helheten og prioritere i langsiktige satsninger. For å skape helhet, er det ikke nok å legge delene ved siden av hverandre. Opplisting og rapportering er verdifull synliggjøring, men kun første skritt på veien. Synergi oppstår hvor 2+2 blir mer enn 4. Strategiarbeid fordrer kreativitet og dialog slik at helheten blir større enn summen av delene.

Balanser strategi og handling

Formålet med helhetlig menighetsplan er ifølge høringsdokumentet å gi menighetene et verktøy for å utvikle menighetsarbeidet: «Helhetlig menighetsplan er både en strategisk plan som ser overordnet på menighetens kontekst, ressurser, utfordringer og mål, og en handlingsplan som beskriver de aktiviteter som menigheten velger å gjøre utover alminnelige gudstjenester og kirkelige handlinger.»

Helhetlig menighetsplan som digitalt verktøy muliggjør å samle ulike planer i ett dokument. Det gir verdifull oversikt og forenkler rutiner. Planen skal fungere både som strategiplan og handlingsplan. Det er avgjørende at disse to elementene er i balanse. Skal planen virke etter sin hensikt, må den være passe overordnet og passe håndterbar. Den må romme både visjoner og verdier samt tiltak og aktiviteter.

[ «Jeg har svært blandede erfaringer som frivillig i DNK» ]

Hva er strategi?

I vid forstand er strategi å besvare spørsmålene «Hvor er vi?», «Hvor vil vi?» og «Hvordan kommer vi dit?». Strategi innebærer overordnet refleksjon om hvordan man skal komme seg fra nåværende tilstand til en ønsket framtidig posisjon. Gjennom strategi kobles det langsiktige visjonære og det kortsiktige initiativ. Planen synes å vektlegge beskrivelser av kontekst og aktiviteter og å favorisere det operative nivået framfor det strategiske. Hvis menighetene forstår planarbeidet slik, står helhetlig menighetsplan i fare for å bli preget av opplisting og rapportering. Da ligner den en administrativ øvelse framfor reelt strategiarbeid. Det er viktig å forbedre balansen og sammenhengen mellom strategi og handling.

I vid forstand er strategi å besvare spørsmålene «Hvor er vi?», «Hvor vil vi?» og «Hvordan kommer vi dit?».

—  Stephen Sirrs

Svært mye utviklingsarbeid begynner i beskrivelser av situasjonen og kontekst - som et middel og ikke et mål. Siden omgivelsene endres, er det viktig å kartlegge kontekst og reflektere i fellesskap over grad av samsvar mellom ønsker, behov og tilbud. Det er mer utfordrende å finne ut av «hvor vil vi, og hvordan kommer vi dit?»

Jeg har skrevet en artikkel om presters, kirkevergers og menighetsrådslederes strategiarbeid (Scandinavian Journal of Leadership and Theology SJLT, 2018. tilgjengelig på nettet). Undersøkelsen viser at menigheter har mer fokus på kontekstbeskrivelser enn utvikling. Altså er det lettere å henfalle til situasjonsrapporter framfor strategiarbeidets utfordrende veivalg, profilering og prioriteringer.

[ «Frivilligheten i Den norske kirke må styrkes» ]

Jobb med visjoner, verdier og mål

Det er derfor avgjørende å styrke det strategiske nivået. Her bør planen være tydeligere i å gi menighetene konkrete verktøy. Lederne som deltok i min studie forstod strategiarbeid endring i samspillet mellom mål og midler, prioriteringer og arbeidsformer. Det var viktig å fastlegge mål på basis av analyse av den nåværende situasjonen, og finne tiltak for å nå målet. Lederne poengterte et velkjent element i strategisk ledelse: å utforme visjon, mål og retning.

Å løfte blikket utover aktivitetsmylderet vil hjelpe menighetene til å spisse og profilere sin satsning.

—  Stephen Sirris

Arbeidet med helhetlig menighetsplan gir menighetene en gylden anledning til å utarbeide egen visjon, et bilde av en ønsket fremtid. Eventuelt kan visjonen for Den norske kirke brukes, «Meir himmel på jorda». Samtidig kan kirkens fire kjerneverdier anvendes; bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende. Verdier bygger bro mellom idealer og handling, og knytter sammen liv og lære.

Det er viktig for menighetene å ta stilling til hva visjonen og verdiene betyr i praksis. Menighetene har i Bibelen og den kristne tradisjonen tilgang til rike kilder til ekklesiologi og identitet. Inspirasjon til å utforme visjon og verdier kommer både gjennom samtaler, i felles refleksjon og i bønn. Å løfte blikket utover aktivitetsmylderet vil hjelpe menighetene til å spisse og profilere sin satsning. Det handler ikke bare om hva menigheten gjør, men hvorfor.

[ Ønsker ikke sangkanon for barn i kirka ]

Vektlegg prosess, ikke bare produkt

Undersøkelsen i 2018 viste en spenning mellom strategi som prosess og som produkt. Helhetlig menighetsplan virker produktorientert. Det er avgjørende at helhetlig menighetsplan ikke bare forstås som et produkt, men en prosess. Dette poenget må understøttes av konkrete verktøy. Noen kan lånes fra MFs program Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) og VIDs Fokus. De kan inngå i et engasjerende veiledningsmateriell til arbeidsprosessen. Medbestemmelse og delaktighet er sentrale verdier i så måte. Dette handler ikke bare om produkt, men om gode prosesser med bred involvering. En grunnleggende erfaring fra utviklingsarbeid, er betydningen av felles innsats og bred forankring.

[ Kirkerådet fikk refs for «Skeiv sexhåndbok»: – Gjør bare jobben vår ]