Å være med i KrFU gir mørkemann-stempel

Som ung KrFU-er møter jeg daglig på fordommer og negative holdninger når jeg åpent står frem med partiet jeg tilhører og mine synspunkter i viktige verdispørsmål. Det å være kristen på en vanlig offentlig videregående skole oppleves som krevende i en tid der skepsisen til tro og religion er større enn noen gang tidligere. Med en gang jeg forteller at jeg er med i partiet, blir jeg stemplet som en raring, gammeldags, mørkemann og ikke minst konservativ. Det å være med i KrFU er en stor glede, og det å bli stemplet på denne måten er i grunn ganske sårende. Heldigvis får jeg som oftest mulighet til å forsvare meg og partiet.

Det å være med i KrFU er en stor glede, og det å bli stemplet på denne måten er i grunn ganske sårende.

—  Daniel Døskeland Aarvik, medlem i KrFU

KrF er ikke et nei-parti

Uten at mange som stempler og dømmer meg vet om det, er likevel mange av dem enig i de fleste sakene som KrF står for, men de ser rødt når partiet heter Kristelig Folkeparti. Jeg synes det er leit at KrF bare blir forbundet med å være en bremsekloss på Stortinget. Jeg blir stemplet av de andre som at jeg er med i et parti som sier nei til alt mulig, noe jeg er dypt uenig i. Selv er jeg med i ungdomspanelet til Bufdir som jobber med fritidskortet som skal gis til alle barn og unge fra 6 til 18 år, og fritidskortet er en av KrF sine store ja-saker. Derfor opplever jeg ikke KrF som et nei-parti, men jeg opplever partiet mer som et verdiparti som sier ja til et varmere samfunn, og nei til et samfunn der vi ikke ivaretar vår kristne kulturarv.

[ Skeiv Ungdom: Hvor er nestekjærligheten, KrFU? ]

Vanskelig å forsvare abort-syn

Det å skulle forsvare sitt syn på abort er spesielt vanskelig, der blir jeg stemplet som en mann fra fortiden som er imot likestilling. Jeg forsvarer meg som oftest med å si at likestilling handler om å gi folk muligheter, og man gir ikke muligheter til et barn ved å ta livet av det gjennom en abort.

Noen av jentene i klassen har spurt meg om hvorfor jeg ikke vil at det skal være fri abort, i og med at de synes jeg er så snill. Da sier jeg som oftest at jeg faktisk er så snill at jeg vil at samfunnet skal ta vare på barna i magen, istedenfor å frata dem muligheten til å leve.

Selv om jeg opplever stygge blikk når jeg forteller om mitt parti, så opplever jeg heldigvis at noen er forståelsesfulle og tolerante.

—  Daniel Døskeland Aarvik, medlem i KrFU

Jeg synes det er synd at demokratiet har utviklet seg i en retning der upopulære meninger får så store fordommer at det blir vanskelig å stå for dem selv om man har flagget høyt oppe. Å bli stemplet hardt utifra partiet jeg tilhører er vondt og vanskelig, men jeg ser ingen grunn til at det skal være en stopper for mitt politiske engasjement. Selv om jeg opplever stygge blikk når jeg forteller om mitt parti, så opplever jeg heldigvis at noen er forståelsesfulle og tolerante. Det er interessant å diskutere politikk med dem, i forhold til ungdommer som står sterkt på venstresiden som ser på meg som en borgerlig og naiv ungdomspolitiker, noe jeg mener jeg overhodet ikke er.

Mange i klassen er overrasket

Da jeg ble spurt av noen partinøytrale venner om hvorfor det finnes så mange unge i partiene på venstresiden, og så mange gamle i KrF så har jeg pleid å svare følgende: Når folk er unge er det vanlig at de er med på venstresiden, men så går det noen år der de får litt tid til å tenke seg om.

Da de andre i klassen fikk høre at jeg var med i KrFU, ble de fleste overrasket. Flere spurte om dette var sant i og med at jeg var så glad hele tiden. Jeg spurte hva de mente med det, og da svarte de at jeg ikke burde være så glad utifra partiets oppslutning på meningsmålingene for tiden. Da svarte jeg stolt at jeg ikke bytter personlighet på grunn av dårlige meningsmålinger.

[ «Filip» og «Sofia» valgte abort i uke 20. Så valgte de å begrave sønnen sin ]