Verdidebatt

Uheldig oppslag i Informasjonsmagasinet MF

BIOETIKK: At den kristne tradisjonen har et ferdig fasitsvar om abort, er på mange måter det stikk motsatte av det jeg som kristen akademiker ønsker å formidle

Morten Magelssen

Et oppslag der jeg blir intervjuet i Informasjonsmagasinet MF, har skapt reaksjoner. Når jeg ser oppslaget i sammenhengen det står i, forstår jeg det. Oppslaget kan gi inntrykk av at den kristne tradisjonen har et ferdig fasitsvar om abort som uten videre kan anvendes i dag, uavhengig av sammenhengen som valget tas i. Hvis dette er inntrykket, er det uheldig. Det er på flere måter det stikk motsatte av det jeg som kristen akademiker ønsker å formidle. For ved å jobbe i medisinsk etikk har jeg lært hvor nødvendig det er å forstå situasjonene der valg finner sted.

Provosert abort er et av de mest sammensatte spørsmålene i hele bioetikken. Det handler både om fosteret, den gravide og de hun har rundt seg, og om hvordan samfunnsstrukturene legger til rette for eller motvirker valg. En god etisk analyse må ta den kompleksiteten på alvor, og den må ta kvinners erfaringer på alvor. God etikk er skreddersøm, ikke hardhendt anvendelse av generelle prinsipper som «trumfkort».

MF

Bioetikk med innestemme

Et sentralt mysterium i kristen tro er at Gud ble menneske. Det er vel verdt å reflektere over hva det vil si for bioetiske spørsmål i livets første og siste fase. Jeg tenker at inkarnasjonen er med på å begrunne menneskets store verdi i Guds øyne: Guds sønn har selv delt vår form. For meg er dette et vektig argument i spørsmål om abort. Det begrunner at fosterets rett til liv og krav på vern må være et utgangspunkt for en etisk analyse. Men et utgangspunkt, og ikke det eneste som sies.

I vårsemesteret holder jeg kurset «Bioetikk» på MF vitenskapelig høyskole. Kurset tar opp aktuelle spørsmål som ny bioteknologi og forbedring av mennesket, fosterdiagnostikk, dødshjelp og prioritering i helsetjenesten. Spørsmålene blir belyst både av allmenne argumenter og argumenter fra (ulike) kristne perspektiver. Kurset blir en arena for «bioetikk med innestemme» der vi skal fremme og kritisere argumenter, med mål om å forstå mer av vår egen og andres argumentasjon og menneskesyn.

Når vi bryner våre egne argumenter, synspunkter og underliggende menneskesyn mot andres, blir vi litt klokere

—  Morten Magelssen

Gode grenser for bioteknologien

Jeg ivrer for at vi som er kristne i dag i større grad må snakke sammen om de store spørsmålene som er på trappene i bioetikken. For eksempel: Når det snart blir mulig å reparere genfeil på embryonivå, bør vi ta teknikken i bruk? Og hvis ja, bør vi sette et skarpt skille mellom å reparere feil på den ene siden, og å forbedre mennesket på den andre? Er det i det hele tatt mulig å sette en slik skarp grense?

Når vi bryner våre egne argumenter, synspunkter og underliggende menneskesyn mot andres, blir vi litt klokere. I neste omgang blir vi som fellesskap bedre rustet til å sette gode og begrunnede grenser for bioteknologien. En slik etisk samtale håper jeg å kunne bidra til.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt