Vet folk hva religionslærere driver med?

Det er ikke ofte, men det hender at vi som samfunn diskuterer skolefaget KRLE. Kristendommens plass i faget og K-en i navnet har vært gjengangere. Debatter om julemarkering i skolen er en evergreen, ikke minst i adventstida, selv om reglene i dag er klare på at skolegudstjeneste ikke skal være koblet til KRLE-faget.

Selv jobber jeg som lærerutdanner på OsloMet, med KRLE som hovedfokus. Og når jeg har sett disse debattene har jeg mange ganger tenkt: Vet folk hva vi driver med i dette faget? Det er ikke det at diskusjonene om kristendommens plass ikke er viktig, men vi som jobber med dette til daglig står overfor veldig mange andre viktige utfordringer.

10 uløste problemer

Disse utfordringene er en god inngang for folk flest til å bli kjent med hvilke viktige oppgaver dette faget er satt til å gjøre. Nylig publiserte en gruppe på syv lærerutdannere og lærere koblet til KRLEpodden en liste over «10 uløste problemer» for KRLE og Religion og etikk, som faget heter på videregående. Lista er første av sitt slag og har definert de ti største utfordringene for skolens religions-, livsyns- og etikkfag de neste ti årene.

I prioritert rekkefølge er dette de ti største problemene i følge gruppa:

1. Etikken og filosofien

2. Metoder til utforsking

3. Den sekulære faktoren

4. Klimakrisen

5. Vurdering

6. Religionskritikk

7. Media

8. Skole og akademia

9. Verdensreligionsparadigmet og levd religion

10. Dyp uenighet

[ Bibelgeneral kaller ny læreplan i KRLE for et «et pedagogisk feilgrep» ]

Sprik mellom samfunn og fagfolk

Hverken kristendommens plass eller julemarkeringer er kommet med, så her er det åpenbart et sprik mellom hva samfunnet og fagfolk diskuterer og er opptatt av. Listen viser noe av bredden i utfordringene med å undervise i religion og etikk i skolen. Fra religionskritikk og uenighet i klasserommet, til klimakrise og media: Faget setter åpenbart sentrale samfunnsutfordringer på agendaen.

Hva kan de tre øverste uløste problemene fortelle oss om skolens religions- og etikkfag? At etikken og filosofiens plass i faget er kommet øverst på listen er en viktig påminnelse om at disse fagene skal invitere elever inn i filosofien. I all den høylytte diskusjonen om kristendommens plass er det lett å glemme at filosofien har blitt stadig mer sentral i faget. Så hva ville filosofer som Arne Næss eller Martha Nussbaum brukt dette faget til?

Se for deg at Jesus er på timeplanen. Eleven kan være alt fra 6 til 19 år: Hvilke metoder ville du brukt for å undervise om Jesus?

—  Knut Aukland

Hvordan lære om Jesus?

Uløst problem nr. 2 er metoder til utforskning. Den tar oss mer direkte inn i klasserommet. Se for deg at Jesus er på timeplanen. Eleven kan være alt fra 6 til 19 år: Hvilke metoder ville du brukt for å undervise om Jesus? Skal vi lese fortellinger og tolke hellige tekster? Skal vi kritisk undersøke historiske kilder? Skal vi intervjue folk på gata eller undersøke hans betydning i troende menneskers liv i dag? Skal vi la oss inspirere av teologien og be elevene reflektere over hva hans liv kan si oss om å være menneske i dag? Eller skal vi sette opp teater og dramatisere hans liv? Vi har ikke tid til å gjøre alt, og de metodene vi velger peker på ulike visjoner og oppdrag for faget.

Hvordan gjøre KRLE relevant for de som ikke tror?

Uløst problem nummer 3 er den sekulære faktoren, og peker på alle de elevene (og foreldrene) som ikke ser på religion som særlig viktig i sine egne liv. Som Vårt Lands lesere vil vite, kan det godt hende at mange av disse kan regnes som kulturkristne og har medlemskap i DNK. Likefullt, mens lærere og fagfolk gjerne har fokusert på muslimske elever og andre minoritetsgrupper, så har de irreligiøse ofte blitt oversett. Greier faget å overbevise denne gruppen om dets relevans, eller fremstår det som et fag for de som har en særinteresse i religion?

Hvis det er et spørsmål alle disse uløste problemene peker mot, så vil si at det er fagets begrunnelse: Hva vil vi med et eget fag om religion, livssyn og etikk i den offentlige skolen? I Frankrike, India og USA har man ikke et eget religionsfag. I Finland og Tyskland deler man opp klassen etter elevenes religiøse tilhørighet, slik vi også gjorde i Norge på 1980- og 90-tallet. Men siden 1997 har vi samlet alle elever sammen i et fag, uavhengig av deres religions- og livssynstilhørighet. Utover å diskutere kristendommens plass i faget bør vi derfor spørre oss selv, og politikerne vi velger: Hva er det viktigste vi ønsker å oppnå med det?

[ Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam  ]