Stråmann, møt stålmann!

Bloggen Antibabbel.no startet med en julekalender med 24 tankefeil, og først ute av dem alle var stråmannsargumentasjon. Denne feilen skjer altså når man argumenterer, ikke imot det motparten faktisk mener, men en stråmann man har laget som er lettere å slå ned. Det være seg en ekstrem versjon av motpartens mening, en forvridd en, eller på annen måte feilaktig representasjon av hva vedkommende måtte virkelig mene. Stråmannen trenger en motpart, og den finnes. Møt, stålmannen!

Stålmannen gir den beste versjonen

Begrepet er på ingen måte nytt. «Steelmanning» har vært brukt en god stund i det store utland. Stålmannsargumentasjon blir kanskje den naturlige norske versjonen. Der stråmannen er en feilaktig representasjon av en motparts mening, er stålmannen den beste representasjonen. Stålmannsargumentasjon, blir dermed å argumentere imot den beste versjonen av motpartens mening. Kanskje ikke like enkelt, men langt mer ærlig og nyttig for begge parter. Og ikke minst for publikum.

Det er særlig i politiske debatter at stråmannsargumentasjon virker å være fremtreden. Det kan virke som det er viktigere å fremstå som en god kandidat for velgeren, enn å faktisk diskutere politikken. I alle fall når debatten skal ut til offentligheten. Det er ikke så vanskelig å forstå heller. En ekstrem mening skaper overskrifter, en ordinær en gjør sjelden det. Så om man kan tillegge en motpart en ekstrem mening, er ikke nødvendigvis velgerne så opptatt av om meningen er en stråmann eller en stålmann.

[ Skaperkraft: – Å skille løgner fra sannhet må få en større plass i kristen etikk ]

Prøv deg på en stålmann neste gang

Når stråmennene florerer, er det samfunnsdebatten som lider. Viktige tema blir fremstilt populistisk fremfor at de virkelig diskuteres. Velgere gjør potensielt sine valg på feilaktig grunnlag. Ærlig og god debatt er en viktig del av demokratiet. Det er problematisk når politikere velger å fremstille motparter til å ha meninger de ikke har, for å skremme folk vekk fra å stemme på dem. Har man de beste ideene, bør det jo være nok å argumentere for dem. Har man ikke de beste ideene, bør man kanskje vurdere å endre dem?

Stråmennene finner vi imidlertid mange plasser. Selv om politisk debatt rommer en del, er det kanskje i kommentarfelt og sosiale medier vi ser flest av dem. Så kanskje er det på tide å slå et slag for stålmennene i stedet. Gå ut i debatten og prøv å forstå din motpart, uansett hvor uenig du måtte være. Kanskje kan det bidra til å finne felles grunn. Eller kanskje gir det bare et bedre utgangspunkt for å endre denne personens ståsted? Vi kunne alle hatt godt av å forstå hverandre litt bedre.

[  Asbjørn Dyrendal: «Kan vi kalle det siste tiåret for konspirasjonenes tiår?» ]