Verdidebatt

Zoonoser må høyt på agendaen

SMITTSOMME SYKDOMMER: Nye pandemier kan dukke opp oftere, spres raskere og være årsaken til mange dødsfall. Norges første helseambassadør har nå en gyllen mulighet til å sette human helse inn i en større sammenheng.

Den 1. desember fikk Norge sin første «globale helseambassadør». Det markerer en ny satsing i norske myndigheters bidrag til global helse. I denne rollen får John-Arne Røttingen en gyllen mulighet til å sette human helse inn i en større sammenheng.

Vi vil gratulere John-Arne Røttingen og Utenriksdepartementet. Norges første globale helseambassadør skal følge opp landets samlede globale helseinnsats og deltakelse i den internasjonale bekjempelsen av covid-19. Den pågående koronapandemien illustrerer at det er i vår nasjonale interesse å bidra i internasjonalt helsearbeid. Helseutfordringer i andre verdensdeler påvirker vår helse her hjemme raskere enn før.

Nye helseutfordringer

Tradisjonelt har legemiddelutvikling og tilgang til vaksiner og medisiner vært bærebjelker i arbeidet for global helse. Det samme gjelder helseberedskap, gode helsetjenester og utdanning. Dette gjelder fortsatt, men som følge av våre herjinger med denne kloden er det kommet til syne nye helseutfordringer som krever andre løsninger.

Både koronapandemien og nyheten om påvisning av høypatogen fugleinfluensa for første gang i Norge, understreker hvor tette koplinger det er mellom helse og miljø og mellom folk og dyr. Nye utfordringer møtes best ved å anerkjenne den gjensidige avhengigheten av menneskers-, dyrs, og miljøets helse. Det vi kaller «én helse».

Økende forbruk av varer og mat, urbanisering og globalisering setter økosystemer under press. Reduksjon av uberørt natur tvinger dyrearter sammen i mindre områder, fører til artsutrydding og øker kontakten mellom ville dyr og mennesker. Dette skaper nye pressområder hvor smittestoffer kan utvikle og spre seg. For den pågående koronapandemien har handel og kontakt med ville dyr, reise, transport og befolkningskonsentrasjoner i urbane samfunn spilt sentrale roller.

Klimaendringer medvirker til redusert biologisk mangfold som kan føre til mer sårbare økosystemer og utgjøre en risiko for trygg mat, matsikkerhet og helse.

Smitte mellom dyr og mennesker

I en fersk rapport om pandemier og biologisk mangfold etterlyser Det internasjonale naturpanelet (IPBES) større samhandling for å forebygge nye pandemier mellom alle som arbeider for menneskers, dyrs eller miljøets helse. Naturpanelet advarer om at uten tiltak vil nye pandemier dukke opp oftere, spres raskere, gjøre mer skade på verdensøkonomien og være årsak til mange dødsfall.

Mange viktige sykdommer er zoonoser, dvs. sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Zoonoser kan overføres gjennom direkte kontakt, med mat, vann eller med vektorer som mygg eller flått. De håndteres mest effektivt ved at smitten bekjempes samtidig hos mennesker og dyr. Til tross for at effektive bekjempelser er mulig, neglisjeres mange zoonoser i forskning og bistand innen global helse.

Det er mange årsaker til at zoonotiske sykdommer neglisjeres. Sykdomsbyrde beregnes ut fra sykelighet og død hos mennesker, men i fattige land finnes ofte ikke ressurser til å stille diagnosene. Samfunnskostnadene fra zoonoser omfatter dessuten mer enn sykdomsbyrden, da de også fører til tap som følge av redusert dyrehelse, lavere matproduksjon og dårligere mattrygghet. For fattige befolkninger som lever tett med og av sine husdyr, har zoonoser store konsekvenser. Disse sykdommen utgjør en betydelig hindring for å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

En stille pandemi

Rabies er en av de neglisjerte zoonosene. Hunder er det viktigste smittekilden for denne dødelige sykdommen som i stor grad rammer barn. Vaksinasjon av hunder er den mest effektive måten å beskytte mennesker og dyr på. Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å utrydde hundeoverført rabies hos mennesker innen 2030, og oppfordrer til en samlet global innsats for å vaksinere hunder. Med ny vaksineteknologi er det gode muligheter for effektiv bekjempelse også av andre zoonotiske sykdommer hos mennesker gjennom vaksinasjon av dyr.

Klimaendringer medvirker til redusert biologisk mangfold som kan føre til mer sårbare økosystemer og utgjøre en risiko for trygg mat, matsikkerhet og helse. Trygg mat og nok mat for alle er fundamentalt for global helse. I tillegg fører klimaendringer til at vektorbårne sykdommer dukker opp på nye steder fordi vektoren brer seg. Vi ser det i Norge med skogflåttencefalitt (TBE) som kommer lenger og lenger nord, mens West Nile-viruset brer seg med fugl og mygg i Europa og gir sykdom hos mennesker og hest.

Norsk innsats i dette viktige arbeidet

Koblingen mellom dyrs og menneskers helse kan også illustreres gjennom spredningen av resistente bakterier. Feil bruk og overforbruk av antibiotika til både mennesker og dyr forekommer i mange land. Til sammen driver dette en stille pandemi. WHO siterer en FN-rapport hvor det er estimert at 10 millioner mennesker vil dø per år innen 2050 fra infeksjoner som ikke lar seg behandle med antibiotika. Vi er kommet langt i å redusere antibiotikabruken i Norge, men vi må også bidra til en samlet global innsats for å redusere og forbedre antibiotikabruken til mennesker og dyr.

Vi har bare en klode, og vi er sammen om å leve i den og av den. Menneskers og dyrs helse er tett knyttet til økosystemene vi er avhengige av. WHO, verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) samarbeider allerede i et én-helse-perspektiv for global helse og for å nå bærekraftsmålene. Vi håper at Norge og John-Arne Røttingen vil løfte norsk innsats i dette viktige arbeidet og bygge det på én-helse-konseptet. Vi er mange som er motivert for å bidra til dette arbeidet.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt