«I dag er den internasjonale dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser. La oss feire!»

I fjor sommer skapte jeg en liten storm i kaffekjelen min ved å skrive om ableism: en bevisst eller ubevisst form for ulik, urettferdig, fordomsfull og diskriminerende behandling av mennesker med funksjonsnedsettelser basert på deres synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser. I etterkant kontaktet mange kolleger, kamerater og fremmede meg. Noen var ganske forferdet over at jeg brukte et engelsk ord, ableism, mens andre igjen var litt forvirret over dets betydning. Mens den lille stormen i kaffekjelen brygget, bestilte mine samtalepartnere sin chai latte, grublende over et godt ord for ableism på norsk.

Men før jeg rakk å forklare hva ableism betyr, endret temaet seg og samtalepartnerne mine hadde gått over til mer presserende, abstrakte spørsmål. Så her er vi igjen, du, opplyste leser, og jeg med mine uforløste tanker, den 3. desember, eller FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Siden 1992 har denne dagen vært en markering for kampen funksjonshemmede har kjempet for likhet og verdighet, full deltakelse og menneskerettigheter. Verden over har over én milliard mennesker nedsatt funksjonsevne og sist gang jeg sjekket med Statistisk Sentralbyrå, hadde også rundt 17 prosent av befolkningen i Norge (15-66 år) en synlig eller usynlig form for funksjonsnedsettelse. Med andre ord er funksjonsnedsettelse et universelt fenomen, og hvilken dag er bedre egnet enn 3. desember til å fortsette dialogen om ableism.

Trives i enkle stereotypier

La oss derfor svare mine chai latte-elskende samtalepartnere hva ableism er og medfører:

Ableism består av historiske og kulturelle narrativ som blir produsert og reprodusert gjennom sosiale normer, tradisjoner, ideologier og institusjoner. Vi lener oss på den metaforiske krykken av funksjonsevne.

Ableism trives i enkle dualismer og stereotypier, hvori den funksjonshemmede blir sett som enten et tragisk offer, svak, avhengig og inkompetent, eller en inspirerende helt, fantastisk og modig. Til tross for at mennesker med funksjonsnedsettelser er vanlige mennesker.

Ableism er samfunnets selektive amnesi, som glemmer at nedsatt funksjonsevne er en del av den menneskelige tilstand og at mennesker med nedsatt funksjonsevne er en del av det menneskelige mangfoldet.

Ableism skjer når en opprørsk tenåring med cerebral parese går på date og servitøren umiddelbart antar at hun har kommet med assistenten sin

—  Gagan Chhabra

Når konferansen glemmer tegnspråktolken

Ableism er stormen av de komplekse følelsene som dukker opp når en talentfull danser i rullestol klatrer opp på popularitetsstigen.

Ableism ligger skjult i det gapende blikket, når en kjekk mann med kognitiv funksjonsnedsettelse sitter på restaurant og spiser et hyggelig måltid med venner og familie.

Ableism kan høres klart og tydelig når konferanser om funksjonsnedsettelser glemmer tegnspråktolken, slik at den velformulerte døve tenkeren forblir stille.

Ableism er den strategiske unngåelsen av den blinde kollegaen ved julebordet. For når alt kommer til alt er han først og fremst blind, dernest kollega.

Glemmer mennesker med nedsatt funksjonsevne

Ableism skjer når en opprørsk tenåring med cerebral parese går på date og servitøren umiddelbart antar at hun har kommet med assistenten sin. Forhastede antakelser fører til dårlige stevnemøter.

Ableism er den blinde flekken i diskursen om mangfold, som åpner armene for kjønn, rase, etnisitet og seksuell orientering, men glemmer mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Ableism viser sitt sanne jeg når partiprogrammet til politiske partier ikke engang nevner mennesker med funksjonsnedsettelse og deres stemmer.

Ableism manifesterer seg når de religiøse organisasjonene sier, åpne lommeboken og gi til de stakkars sjelene, få den gode varme følelsen i gjengjeld.

Ableism flyter i populære fordommer, som når erfarne sosialarbeidere behandler foreldre med funksjonsnedsettelser ikke som foreldre, men som barn.

Dytter unødvendig uføretrygd ned i halsen på en

Ableism synes i negative misforståelser, som når en kvalifisert arbeidssøker går til intervju og den veloverveide arbeidsgiveren fokuserer på funksjonsnedsettelsen, drar på skuldrene og ser den andre veien.

Ableism hviler i det uvitende likhetstegnet mellom funksjonsnedsettelse og inkompetanse, som følgelig lar velferdsstaten dytte unødvendig uføretrygd ned i halsen på en.

Ableism skjer når samfunnet rasjonelt rettferdiggjør død og dødshjelp over liv fullt av uoppfylt potensial angående mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser.

Ableism ser ut til å være tydelig i universitetenes prioriteringer, når det bare er ett masterstudie i hele landet som eksplisitt fokuserer på funksjonshemming og samfunn.

Hjelpen jeg ikke trenger

Ableism skjer når såkalt inkluderende forskere og progressive tenkere samler erfaringer fra funksjonshemmede, lager forskningsutlysninger, utgir artikler og bøker, får stipend og ansettelsesperioder, men beleilig glemmer de fattige, syke og arbeidsledige menneskene med funksjonsnedsettelser.

Ableism er den normative forventingen om at funksjonshemmede skal vite sin plass i samfunnet og bør være evig takknemlig, alltid smilende og stadig nikkende.

Ableism er når du gir meg hjelpen jeg ikke trenger og komplimentene jeg ikke fortjener. Jeg er et helt vanlig menneske med mange feil, holdninger og demoner som må beseires.

Vi vil alle sjekke inn på hotell funksjonsnedsettelse

Selv om mine chai latte-gurglende samtalepartnere forsvant og etterlot meg med disse uforløste svar på ableism, håper jeg imidlertid at du, opplyste leser, har en bedre idé om hva dette engelske ordet betyr og kan ta del i kampen for et mer inkluderende, rettferdig barrierefritt samfunn. Tross alt er vi alle midlertidig funksjonsfriske individer, og som en ydmyk og dialogsøkende optimist en gang sa, er vi så heldige at vi lever lenge nok, vil vi alle på et eller annet tidspunkt mest sannsynlig gå om bord på funksjonshemningsekspressen eller sjekke inn på hotell funksjonsnedsettelse. Jeg håper 3. desember kan bli like populær og like relevant som 17. Mai, en av mine favorittdager.

La oss derfor være rause, kjærlige, omtenksomme, medfølende og fordomsfrie i ellers så kalde desember. Den internasjonale dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser er for meg, for deg, for alle oss å feire sammen!

Ps. Ableism er et begrep fra sosialpsykologi, filosofi og funksjonshemmingsstudier. Det er mye bredere enn og bygger på diskriminering basert på funksjonsnedsettelse. Det åpner for utforskningen og kritikken av verdier, normer, oppfatninger, språk, narrativ, betydninger, holdninger og oppførsel som foreligger på tvers av kultur og samfunn. Det er relativt lett å fjerne fysiske barrierer, men å forandre holdninger er en langtekkelig prosess. Likevel, man må begynne et sted.