Myanmars mulighet

Jan Egeland

Generalsekretær i Flyktninghjelpen

Valget i Myanmar denne måneden er en milepel på landets vanskelige vei mot demokrati. Seieren til Aung San Suu Kyis parti, National League for Democracy (NLD), innebærer at det regjerende partiet vil beholde makten frem til 2025. Norge og norsk næringsliv i Myanmar må gjøre det tydelig at vi nå forventer at landets ledelse nå endrer praksis og politikk slik at minoriteter og forfulgte endelig får sine rettigheter respektert og virkelig demokrati blir gjennomført.

Telenor, Yara og Jotun

Myanmar har vært viktig i norsk utenrikspolitikk, ikke minst fordi det er sett på som et land med store muligheter for norsk næringsliv. Telenor er en av de største teleoperatørene i landet. Yara og Jotun investerer. I tillegg er landet en av Norges viktige bistandspartnere.

Men verken investeringer eller bistandspenger vil kunne stanse lidelsene i Myanmar. Det må landets regjering og militærledelse gjøre. Både den norske regjeringen og norsk næringsliv har et ansvar for å bruke den innflytelsen de har over Aung San Suu Kyi, NLD og landets mektige generaler til å fremme en løsning på rohingya-krisen. Dette må vi arbeide for.

LES OGSÅ: FN fryktar nytt folkemord i Myanmar, no ber dei Aung San Suu Kyi om å ta grep før det er for seint

Rohingyaene

Myanmars ledelse må gå fra å blokkere til å legge til rette for frivillig, trygg og verdig retur for rundt én million rohingyaer som har flyktet til nabolandet Bangladesh. Rohingyaene i Myanmar har vært forfulgt i mange tiår. I 2017 flyktet 740.000 rohingyaer fra systematisk vold i delstaten Rakhine og over grensen til Bangladesh, der mer enn 200.000 allerede hadde søkt beskyttelse. Verdens største flyktningleir ble etablert i Cox Bazar og FN kalte militærkampanjen for etnisk rensing.

Frivillig retur fra Bangladesh vil ikke være mulig før forfølgelsen og diskrimineringen av rohingyaer i Myanmar tar slutt. Regjeringen sier de ønsker å bidra til retur, men alt vi ser i rohingyanes hjemområder tyder på det motsatte.

Myndighetene vil ikke garantere at rohingya-familier får mulighet til å vende tilbake til sine opprinnelige hjem eller sin egen jord. Det pågår et storstilt ran av landområder. Nasjonale og internasjonale investorer blir tildelt landområder som står åpne etter at rohingyalandsbyer ble brent til grunne.

Da jeg besøkte Myanmar i fjor så jeg hvordan nybygg ble reist av bedrifter og andre etniske grupper på rohingya-land, noen ganger rett ved siden av leirer for fordrevne familier. Norske selskaper må ikke bare ta til orde mot dette, men også passe på at de ikke blir en brikke i dette skitne spillet.

Avslutte væpnet konflikt

Dernest må Myanmars regjering avslutte den væpnede konflikten i Rakhine.Konflikten mellom Myanmars militære og det som er kjent som Arakan-hæren har eskalert de siste årene og drevet nye titusener fra hjemmene sine i Rakhine. Strenge restriksjoner på tilgang til nødstedte som bor i de rammede områdene forhindrer Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner i å levere hjelp som mat, utdanning og medisin. Når vi får tilgang, rammes vi av byråkratiske prosedyrer som fører til forsinkelser. Dermed mottar ofte mennesker den hjelpen de trenger sent, om vi i det hele tatt når frem.

Også andre væpnede konflikter i Myanmar mellom den nasjonale hæren og lokale opprørere er intensivert de siste årene, inkludert i regionene Shan og Kachin. Dette har bidratt til en humanitær krise som har rammet store deler av landet. I dag trenger over én million mennesker nødhjelp for å overleve.

LES OGSÅ: Suu Kyi møtte Orbán: – Ekstra trist når frihetsforkjempere viser fram sider vi skulle ønske vi ikke så

Like rettigheter til alle

Til slutt må Myanmars diskriminerende borgerlov endres slik at alle landets innbyggere får like rettigheter.Myanmar er hjem til flere statsløse minoriteter enn noe annet land. Dermed mangler rohingyaene og andre etniske grupper tilgang til det nasjonale rettssystemet. Slik frarøves de sine rettigheter til land og eiendom. De får ikke tilgang til utdanning, arbeid og de forhindres fra å stemme ved valg, herunder valget forrige helg.

Aung San Suu Kyi og regjeringen sa de ville akseptere tilrådingene fra den rådgivende kommisjon for Rakhine som ble ledet av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. Men Annans klare bønn om en ny og ikke-diskriminerende borgerskapslov er ikke gjennomført. I fjor møtte jeg Myanmars mektigste general og flere ministre i hovedstaden Naypyidaw og gjentok der våre krav om en ny og ikke-diskriminerende politikk, samt organisert, frivillig og beskyttet retur for rohingyanene. Generalen og ministrene gjentok da løftene om å følge opp rådene fra Annan-rapporten.

Siste mulighet?

Det er på tide at de gjør ord om til handling. Myanmars nye regjering kan, med internasjonalt press, endre den systematiske uretten. Det betyr at også norske politikere og norsk næringsliv i Myanmar må mer aktivt virke for en ny politikk og praksis. Dette kan være den siste muligheten for å løse en av verdens største og verste flyktningkriser og gi rohingya-folket tilbake sitt land og sine rettigheter.

LES MER:

[ KrF-Ulstein: Myanmar har en lang vei å gå ]

[ Utsatt for folkemord, tør ikke dra hjem ]

[ Fredsprisvinnerene som har gått til krig ]

---

Fakta:

---