05 December 2020



Verdidebatt

Instrumentet som ingen vil ha?

Er orgelet «instrumentenes konge» eller «monsteret som aldri trekker pusten»? Uansett om man havner på den ene eller andre siden i disputten er det et faktum at orgelet er et sakralt instrument.

Erling Aksdal, universistetslektor og leder, jazzlinja NTNU

David Hamnes, universitetslektor, NTNU

Ragnar Rasmussen, professor i ensembleledelse, NTNU

Harald Rise, professor og leder kirkemusikk, NTNU

Debatten om kirkens musikk har tatt seg opp igjen. Som talløse ganger tidligere handler det om instrument og sjanger, definisjonsmakt og beslutningsrett. Temaet er derfor ikke på noen måte nytt. Men om de lange linjer skal trekkes må vi nok vesentlig lenger bakover enn til 1882, der Harald Eikaas starter sitt velskrevne innlegg om orgelets, organistens og kantorens status i Norge.

Orgelet møtte skepsis

Kirkefedrene i antikken så med bekymring på den profane tonekunsten, og diskuterte om fløyten egnet seg i den åndelige oppbyggelse siden den også ble brukt i sekulære fester. Orgelet møtte samme skepsis da det kom inn i kirken rundt 800-tallet, og spørsmålet om instrumentalmusikk i liturgien i det hele tatt var et brennbart tema. Den flerstemmige sangens berettigelse i kirken var ingen selvfølge, og det var uenighet om det skulle tillates å todele noteverdiene, tidligere var tredelingen den eneste aksepterte. Og virtuos sang i kvinnelige kloster var naturligvis suspekt.

Også nærmere vår egen tid har spørsmål om musikkstil (populærmusikk og folkemusikk vs. kunstmusikk) og instrument (fele, elektriske gitarer, slagverk vs. orgel) skapt diskusjon og frustrasjon. I USA har debatten blitt betegnet som «the worship wars». Her hjemme har det gått fredeligere for seg.

LES OG SE VIDEO: Kari Anne giftet seg i 2015: Jeg droppet organisten

Irrelevant spørsmål

I dag er spørsmålet om hvilken musikk, hvilke instrumenter og hvilke andre kunstuttrykk som er egnet og verdig i gudstjenesten irrelevant. Den kirkelige kulturmeldinga (2005) sier det slik: «(...) kirkens vegger må gjøres utette så kunstuttrykk kan sive ut og inn», og er konkret på at «det er viktig å utvide bredden i kirkens musikkuttrykk.». Forskningsrapporten En ny kirkelyd (2015) konstaterer at «Musikk og sanger som er skrevet uten noen form for eksplisitt religiøsitet eller noen form for intensjon om å bli framført i en kirke, blir i dag framført i de norske kirkene.»

Generelle strømninger i det allmenne musikklivet har påvirket kirkens musikkliv til alle tider. At populærmusikkens hegemoni i vår tid har fått innslag også i kirkens musikk, er derfor ikke til å undres over. Pipeorgelets nær totale fravær i denne sjangeren gjør utviklingen mot bredde og mangfold i liturgi og salmer til en logisk følge.

Konge eller monster?

Så, hva er det med dette orgelet? «I mine øyne og ører er orgelet instrumentenes konge»! Dette velkjente utsagnet om orgelet kom fra selveste W.A. Mozart, som benyttet enhver anledning til å oppsøke orgler når han var ute på sine mange konsertreiser. Andre storheter i musikkhistorien var mindre begeistret, for eksempel Stravinsky, som omtalte instrumentet slik: «Monsteret som aldri trekker pusten».

Uansett om man havner på den ene eller andre siden i denne disputten er det et faktum at orgelet har vært den kristne kirkens primære instrument i mer enn tusen år. Kirkefaderen Luther var tilsynelatende ambivalent i dette spørsmålet. Men reformasjonens demokratisering av gudstjenestelivet resulterte i orgelets nye rolle som leder og ledsager av menighetens deltakelse i liturgi og salmesang, noe instrumentet har spesielt gode forutsetninger for. Dette var et vendepunkt som befestet og videreutviklet instrumentets status som kirkens musikalske merkevare. Tendenser til ny-sekularisering av orgelkulturen fra 1800-tallet ved innpass i konsertsaler, private hjem, kinoer og kjøpesenter, har ikke endret på saken: For befolkningen er og forblir orgelet et sakralt instrument.

LES OGSÅ: Orgelallergiker: Der andre kirker har omfavnet nye musikksjangre, har DNK holdt på sitt som en lat monopolist

I møte med det sakrale

For mange kirkebesøkende vil derfor den tradisjonelle kirkemusikken og orgelet fremdeles være et viktig element i møtet med det sakrale. Ideen om høytid og annerledeshet som ramme rundt gudstjenesten - noe som ikke ligner hverdagen og som ikke kan oppleves andre steder - er av betydning for mange. Orgelets klang etablerer en musikalsk og semantisk annerledeshet, på lik linje med den kirkelige arkitektur, kirkerommets inventar, den kirkelige bekledning, gudstjenestens språk, scenografi og koreografi, som ikke kan oppleves andre steder enn i kirken.

Orgelet er «(...) a distinction from other kinds of music, heard in the secular world», skriver den amerikanske musikkprofessoren Joseph P. Swain. Orgelet er i utgangspunktet selvsagt ikke mer religiøst enn andre instrumenter, verken i teknisk, akustisk, filosofisk eller teologisk forstand. Men orgelets sakrale konnotasjon er eksklusiv blant musikkinstrumentene. Orgelets sentrale posisjon - om ikke en monopolsituasjon - som et viktig instrument i kirken vil nok derfor fortsette i lang tid. Lite tyder på at det her er noen forskjell på landsbygd og storby, jf. den store. folkelige, oppslutningen om restaurering eller nyanskaffelse av kvalitetsorgler i alle kriker og kroker av kirke-Norge.

Fornyelse

I kirkehovedstaden Trondheim, med lange kirkemusikalske tradisjoner og en av landets rikeste beholdning av høykvalitetsorgler, vil vi ved Institutt for musikk NTNU fortsette å ivareta den klassiske kirkemusikken, ved å tilby orgelbasert bachelor og solistisk orgelmaster. Samtidig ligger det også i vårt samfunnsoppdrag ansvar for å ha et blikk på arbeidsmarkedets utvikling. Etter et par års planlegging vil vi derfor fra høsten 2021, i samarbeid med Norges fremste jazzmiljø - jazzlinjen ved NTNU - etter planen tilby en årsenhet spesifikt rettet mot såkalt rytmisk kirkemusikk, og samtidig utvide og styrke slike elementer i den tradisjonelle kirkemusikkutdanningen.

Ved Institutt for musikk NTNU tror vi ikke at orgelet er et instrument ingen vil ha. Men verken teologi eller kunst er statisk, også kirkemusikken må forstås og forvaltes i kontekstuelt perspektiv. At orgelet får følge av andre musikalske uttrykk i gudstjenester, kirkelige handlinger, og konserter, er en naturlig utvikling og en berikelse for kirkens musikalske repertoar.

LES MER:

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt