Skal KrF lytte til far eller baby?

Bjørn Lande

Psykiater og psykoanalytiker

Ida Lindtveit Røse har løftet fram behovet for å tenke nytt om foreldrepermisjonen. Vårt Land tok på lederplass opp spørsmålet 24. oktober og viste til en kronikk skrevet av tidligere leder av pappagruppen i KrF, Kjell Hustoft. Hustoft og lederskribenten er spesielt opptatt av betydningen av «tilknytning mellom barn og pappa (…) og at pappa får omsorgserfaring og tro på sin egen rolle som mann.»

LES OGSÅ: Ut mot forslag i eget parti: «Likestillingen er ikke kommet langt nok ennå – ei heller for pappaer»

Barnets behov

Etter mitt syn gjør vi klokt i å lytte til nyere forskningsbasert kunnskap om barns tidlige behov. Tilknytningsteori og tilknytningsforskning har siden 1950-tallet gitt avgjørende bidrag til forståelse av barnets utvikling, særlig i de første leveårene. Fokus er på barnets tilknytning til dets første omsorgsgiver. Et nyfødt barn kan holdes og stelles av en fremmed uten at det viser tegn til angst. I løpet av det første halve leveåret endrer dette seg radikalt. Det etableres gradvis en spesifikk trygghetsskapende relasjon til den primære omsorgsgiver, oftest mor. Barnet lar seg lettest trygge og trøste av henne. Når mor er borte, viser barnet ganske raskt tegn til atskillelsesangst gjennom uro, protest, klynking og gråt.

Gjennom dette nære toperson-forholdet mellom barnet og den primære trygghetspersonen kan det i barnet skapes en indre opplevelse av trygghet som normalt videreføres gjennom livsløpet. Denne opplevelsen av en indre trøstende og stabiliserende instans bidrar til at barnet, og senere den voksne, bedre kan tåle atskillelse, tap og annen følelsesmessig belastning.

Dyp kontakt med mor

I de senere år er denne fagtradisjonen blitt videreført ved forskning om mentalisering. Vi har gjennom den fått bedre forståelse av hvordan trygg tilknytning fremmer barnets evne til å observere og forstå sin egen og andres sinnstilstand. Dette legger grunnlaget for senere å kunne forstå seg selv i samspill med andre og dermed kunne inngå i nære, gjensidige, respektfulle og forpliktende relasjoner i det voksne livet. Dette er grunnlaget for å utvikle evne til empati. Gjennom de siste tiårenes utvikling innenfor nevrovitenskap har vi også fått økende innsikt i hvordan disse tidlige erfaringene innvirker på hjernens utvikling og på personlighetsdannelsen.

Nærheten mellom mor og barn gjennom graviditeten, og frigjøring av kjærlighets- og nærhetshormonet oksytosin under fødselen og ved diegivningen, innebærer at en dyp kontakt etableres med mor svært tidlig i barnets liv. Det optimale er derfor at mor får den primære omsorgsrollen i det første leveåret. Fars primæroppgave i denne tiden blir da å støtte opp om mor-barn-relasjonen. Samtidig vil det også i denne tiden være rikelig rom for far i direkte samspill med barnet. Det utvikler seg oftest også etter hvert en solid tilknytning til ham, men han må finne seg i en tid å være nummer to.

LES OGSÅ: KrF-utvalg vil la foreldre overføre sykedager til besteforeldre

Kjønn ikke avgjørende

Det må samtidig understrekes at mange fedre trofast står i oppgaven som sitt barns primære omsorgs- og tilknytningsperson. Da er det like viktig at mor – om hun er der - støtter opp om hans relasjon til barnet. Kjønn er altså ikke avgjørende alene, selv om det er mange aspekter ved morsforholdet som setter henne i en særstilling for barnet.

Valg omkring foreldrepermisjonen må ta utgangspunkt i barnets behov for å etablere en tidlig trygg tilknytning til en voksen omsorgsperson og at denne relasjonen får være den primære i de første leveårene. Gjennom dette legges grunnlaget i barnet for stabil opplevelse av indre trygghet og evne til å forstå seg selv i samspill med andre. Dette vil senere i livet innebære økt motstandskraft mot utvikling av nervøse vansker og styrke evnen til samhandling i familie, skole og arbeidsliv.

Min anbefaling til KrF

Kunnskap om barnets primære behov i de første leveårene vil gjøre det lettere både for politikere og foreldre å unngå å bli styrt av en likestillingsforståelse som Torild Skard, psykolog og tidligere stortingspolitiker for SV, kaller «mekanisk likebehandling».

Det er min anbefaling til KrF at partiet, også i denne sammenhengen, velger å fronte en politikk som innebærer at barnets behov blir forstått og anerkjent.

LES MER:

• Vårt Land mener: «KrF bør lytte til sin egen pappaekspert»

• Småbarnsmor: «Verdsettelsen av arbeidet i hjemmet og med barn har samfunnet helt glemt»

• Barnehageforsker: «Ettåringer i barne­hagen er et sosialt ­eksperiment»

---

Fakta:

---