Slik kan vi komme av «lukket-listen»

Per Olav Lindberg

Medlem i Brunstad Christian Church

Etter å ha lest innlegget i Vårt Land «'Lukkede trossamfunn' er et religionsfiendtlig begrep» av styreleder Berit Hustad Nilsen, har jeg reflektert rundt hva det kan komme av at Brunstad Christian Church (BCC) har havnet på «lukket-listen» til NRK Brennpunkt, samt hvordan jeg tror BCC kan komme seg av denne listen.

Har hatt en god og trygg oppvekst i BCC

Jeg er 21 år gammel, jeg er født og vokst opp i Fredrikstad, og er medlem av BCC Østfold. Etter videregående arbeidet jeg et år på A-laget, som er BCCs internasjonale utvekslingsprogram for ungdom. Videre har jeg tilbakelagt ett års førstegangstjeneste, og er nå student ved Forsvarets høgskole.

Jeg har som mange andre BCC-medlemmer hatt en god og trygg oppvekst i BCC, preget av rikelig med sosiale aktiviteter og sammenkomster. Dette har gitt meg opplevelser og minner jeg verdsetter høyt. Jeg er stolt av kristelige verdier og holdninger jeg har lært i BCC, inkludert en god arbeidsmoral, som har tjent meg godt så langt i livet.

LES OGSÅ: Mannen som endret Smiths venner åpner dørene

Hvorfor kalles vi et lukket trossamfunn?

Berit Hustad Nilsen etterspør i sin artikkel hva som må til for at et trossamfunn blir stemplet som lukket, og stiller spørsmål ved medias myndighet til å sette BCC på en liste over lukkede trossamfunn, der kriteriene for å havne på listen ikke engang er definert.

Jeg er i likhet med Berit Hustad Nilsen veldig glad for å leve i et samfunn med trosfrihet. Jeg er også veldig glad for at vi har medier som utfordrer makt og peker på kritikkverdige forhold.

Når det nå har seg slik at BCC har havnet på NRK Brennpunkt sin liste over «lukkede trossamfunn», spør jeg meg selv: Hva kan være grunnen til dette? Jeg vet ikke om Brennpunkt-redaksjonen har forholdt seg til en spesifikk definisjon, men jeg tror en viktig grunn til at de velger å inkludere BCC på «lukket-listen» er denne: De har inntrykk av at det er manglende ytringsfrihet blant medlemmene.

Positiv utvikling i BCC

Menigheten vår er i en god utvikling. Spesielt i de siste årene har det skjedd mye positivt, og jeg tror BCC er på vei til å bli et åpent trossamfunn. At Bernt Aksel Larsen oppmuntrer medlemmer til å lese litteratur om teologi skrevet av andre enn BCC-ere er et eksempel på dette. Et annet eksempel er offentliggjøringen av «The hidden letters» - originaltekster av BCCs grunnlegger J.O. Smith. At Berit Hustad Nilsen har deltatt på Vårt Land sin podkast, og at hun aktivt skriver innlegg i avisen er også tydelige steg i riktig retning. Og ikke minst, gjennomføringen av anonyme medlemsundersøkelser de to siste årene er store steg mot åpenhet.

Selv om det er en god utvikling i BCC på mange områder, bør man likevel ikke se vekk fra det som kan forbedres. Jeg tror ytringsfrihet er ett av de områdene der BCC som organisasjon har størst forbedringspotensial.

• LYTT: Ny podkast frå Vårt Land: Brunstad Christian Church møter Hjelpekilden til verdiduell

Skaper vi en kultur for åpenhet?

På samfunnsnivå er ytringsfrihet den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener, og ønsker å si noe om, uten innblanding fra myndighetene. I et statssamfunn utgjør ytringsfrihet en sentral funksjon for å hindre at totalitære tendenser får grobunn.

Ytringsfriheten er en lovbeskyttet rettighet. Siden BCC er omfattet av de samme lovene, er det i prinsippet ingen i BCC som vil hindre meg i stille spørsmål og ytre mine synspunkter. Spørsmålet er likevel om alle medlemmene i BCC opplever dette som en reell frihet. Oppmuntres man til å stille spørsmål og si sin mening? Forstår lederne hvor viktig det er å dyrke fram en kultur der det er åpenhet for å mene ulike ting? Slik jeg opplever det, har BCC fremdeles en vei å gå før man er på samme nivå som andre sunne kristne organisasjoner på dette punktet.

Henger hele BCC med i utviklingen?

Man kan selvsagt ikke forvente tillit i en organisasjon dersom man motarbeider organisasjonens grunnleggende ståsted. Men det er et stykke fra dette til å oppleve seg mistenkeliggjort, dersom man har ulike standpunkter i forskjellige mindre sentrale spørsmål.

Du skal ikke gå veldig langt tilbake i tid, for å se et annet BCC enn vi har i dag. I dag snakker vi stadig oftere om å være et «sunt trossamfunn». Spørsmålet er om hele BCC henger med i denne utviklingen. For eksempel i å dyrke fram opplevelsen av reell ytringsfrihet. Kan det hende at ledelsen i større grad bør oppmuntre denne friheten, også dersom den kan føre til kritikk mot organisasjonen og deres ledelse?

Hvis denne friheten mangler, går man glipp av den meningsutvekslingen som er så viktig for individets utvikling. Man oppnår i mindre grad at enkeltindivider kan tenke selvstendig, og utvikle sin egen autonomi og karakter. Ungdommer som vokser opp, trenger å utvikle egen dømmekraft. Det er avgjørende for at vi sammen skal bygge et BCC av engasjerte medlemmer som jobber mot samme mål fordi vi har gjort et bevisst og informert valg om å gjøre nettopp dette.

• LES OGSÅ: Tidligere smithevenn: «Hvorfor øker pulsen min av tanken på at noen kan identifisere meg?»

Intervju med Brennpunkt

Høsten 2019 var jeg akkurat ferdig med et år på A-laget på Brunstad, og hadde startet min rekruttperiode i militæret. Jeg ble spurt av en bekjent om jeg var interessert i å snakke med en journalist fra Brennpunkt, ettersom journalisten var ekstra interessert i å snakke med noen som nylig har vært på A-laget. Slik kom jeg i kontakt med Brennpunkt, og har siden den gang stilt til intervju.

Jeg tenkte da som nå, at ytringsfrihet er viktig, og at det er sunt at noen interne kan si sin mening og vise ansikt. Det hadde vært rart om kun personer som ikke er med i trossamfunnet skal snakke om hvordan det er i BCC. Jeg tenkte at det ville være naturlig at BCC-medlemmer stilte til intervju, og at Brennpunkt på den måten ville få et godt tverrsnitt av meningene og synspunktene til medlemmene.

Jeg tror oppmuntringen til å bruke sin ytringsfrihet er steget BCC trenger å ta for å bli oppfattet som et åpent trossamfunn. Det trengs enkeltindivider som våger å stå frem og dele sine synspunkter og meninger. Som medlem av et åpent trossamfunn mener jeg at man kan forvente å bli møtt med forståelse fra organisasjonens ledelse for at en velger å ytre seg til media, inkludert når det settes kritisk søkelys på organisasjonen.

Veien bort fra listen

I likhet med Berit Hustad Nilsen ønsker jeg at BCC kan komme av «lukket-listen», men da bør vi som organisasjon jobbe mer med ytringsfrihet først. Jeg tror at en endring på dette området kan skje ved at Berit Hustad Nilsen, som er styreleder og informasjonsansvarlig i BCC, kan formidle at det både er positivt og ønskelig at medlemmer i BCC utrykker seg fritt. Da tror jeg den subjektive opplevelsen av ytringsfrihet til medlemmene vil øke betraktelig, og flere vil være komfortable med å være åpne ovenfor media. Da kan vi og bli oppfattet som et sunt og åpent trossamfunn for resten av samfunnet.

LES MER:

• Slik mener BCC at de ble svertet av tidligere Mossad-agenter

• BCC lukket dørene for TV2s dokumentarserie: – De hadde en annen agenda enn de først sa

• Tidligere BCC-medlem reagerer på fremstillingen av Kåre Smith: «Ikke bare en godslig bestefar»

---

Fakta:

---