Verdidebatt

Forsvaret for liberale verdier krever kritisk tenkning

Karikaturspørsmålet handler ikke om én sak, men om mange forskjellige som griper inn i hverandre. Derfor må vi ha en hel rekke tanker i hodet samtidig.

Vebjørn L. Horsfjord

Professor i religion, livssyn og etikk

«Er det en god eller dårlig idé å trykke en bok med Muhammed-karikaturer?» Fredrik Solvang hadde invitert til Debatten om karikaturer i kjølvannet av lærerhenrettelsen i Frankrike, og Islamsk råds representant måtte svare. Solvang insisterte: «Det er et enkelt spørsmål, ja eller nei?».

Nei, det er ikke et enkelt spørsmål som kan besvares på noen sekunder. Fredrik Solvang hadde riktignok 45 minutter til rådighet, men han gjorde lite for å skape en opplysende samtale. I stedet åpnet han med et pompøst «må en av partene gi seg?» Hvem som er «partene» og hva det betyr «å gi seg» var umulig skjønne.

Det handler ikke om én sak

Muslimske fundamentalisters kamp mot karikaturer er én av mange utfordringer for de liberale verdiene som vi forbinder med opplysningstiden. I forsvar for ytringsfriheten må vi mobilisere et annet av opplysningstidens idealer: kritisk tenkning med utgangspunkt i den observerte virkeligheten.

Den enkle grunnen til at karikatursspørsmålet er vanskelig å svare på, er at det ikke handler om én sak, men om mange forskjellige som griper inn i hverandre: Ytringsfrihet, pedagogikk, maktrelasjoner, toleranse, migrasjon, islamfrykt, storpolitikk, psykologi. Vi må holde ikke bare to, men en hel rekke tanker i hodet samtidig.

LES OGSÅ: «Mange muslimer avbilder profeten, andre mener det er blasfemi. Hvordan forholde seg til det?»

Skjelne og se sammenhenger

Kritisk tenkning handler grunnleggende sett om to ting: skjelne og se sammenhenger. Her er noen forslag til hvordan vi kan se forskjell på ulike karikaturdiskusjoner samtidig som vi ser hvordan de henger sammen:

Teologi er ikke etikk, og etikk er ikke jus. En muslim kan gjøre en teologisk, en etisk eller en juridisk vurdering av karikaturene. De fleste sunnimuslimske lærde vil mene at det er teologisk feil å tegne Muhammad. Det følger ikke automatisk at det er moralsk feil av andre å gjøre det. Men også dersom man mener at bestemte karikaturer i bestemte situasjoner er moralsk forkastelige, følger det ikke automatisk at man vil bruke loven mot dem. I Norge har den offisielle linja fra islams fremste talspersoner de siste 15 årene vært at karikaturer er lovlige og ikke bør forbys.

Protest er ikke vold. Det at man kan ta til motmæle mot andres ytringer og til og med gå i protesttog mot dem, er blant de fremste liberale verdiene. Ytringsfriheten bygger på at ytringer møtes med mot-ytringer.

Angrepene i Frankrike

Frankrike er ikke Norge. Det er på sin plass å vise solidaritet med Frankrike når bestialske angrep skjer. Men når vi diskuterer hva som er riktig her hjemme, må vi huske at sammenhengen er forskjellig. Frankrike har opplevd en lang rekke blodige angrep i islamismens navn. I Norge er det terroren fra ytterste høyre som er blitt realisert.

Et klasserom er ikke en redaksjon. Det oppsiktsvekkende nye med lærerdrapet var at den påståtte krenkelsen hadde skjedd i et klasserom heller enn i en publikasjon. På samme måte som for redaktører er det avgjørende at frykt ikke får lærere til å avstå fra undervisning de ellers ville holdt. Men når vi vurderer hva vi skal gjøre i kjølvannet av angrepene i Frankrike, er lærerens rolle en annen enn redaktørens. I klasserommet er det alltid elevenes læring som må stå i sentrum. Vi viser karikaturer hvis de elevene som er i klasserommet vårt, kan lære noe av det. Vi avstår hvis det ikke tjener noe pedagogisk formål.

Ryddig tenkning om karikaturer

Islam er ikke islam. Islam har mange representanter. Imamen i den lokale moskeen, president Erdogan, den halvsekulariserte eleven i klasserommet og den 18-årige tsjetsjenske angriperen representerer ulike aspekter ved islam. Verken islam eller noen annen religion er en aktør med en selvstendig vilje.

For å tenke ryddig om karikaturer og konsekvenser må vi altså skjelne de ulike temaene fra hverandre. Men det er også viktig å se sammenhengen mellom dem.

Ytringsfrihet er i utgangspunktet et spørsmål om jus. Men et fiendtlig samtaleklima der protester blir voldelige, kan i praksis begrense ytringsrommet. Harde utfall mot karikaturer fra statsledere og store protester i gatene kan gi sinte unge menn en farlig tro på at de handler for en god sak. Det er forskjell på ytring og handling, men det er også en nær forbindelse. Det gjelder islamister så vel som de islamfiendtlige.

Læreren i klasserommet har en annen oppgave enn redaktøren og politikeren. Klasserommet skal ikke speile verden utenfor, men lærere skal åpne dører til verden. Hvis ytringsfriheten trues, må skolen bygge forsvarsverker hos elevene.

Den kompliserte likningen

Enda to avgjørende faktorer må tenkes inn i den kompliserte likningen: makt og tid. Karikaturer har i århundrer hatt en viktig funksjon i å utfordre og avkle makten. Men de har også vært brukt til å utøve undertrykkende makt mot små og sårbare grupper. Jødene i Europa har fått kjenne det. Når vi drøfter når og hvor karikaturer bør vises fram, kommer vi ikke unna maktforholdene. Det samme gjelder når vi vil forstå reaksjonene på dem. Både de som projiserer karikaturer på husvegger i Frankrike, og de som protesteter mot dem, hevder at de står overfor en truende (over)makt.

Maktforholdene er imidlertid ikke alltid de samme. Her kommer tiden inn. Vi kan ikke én gang for alle avgjøre hvilke karikaturer som bør vises fram når, hvor og for hvem. Stadig flere angrep på dem som har med karikaturer å gjøre, gjør det mer nødvendig å vise dem fram nå enn det var for femten år siden.

LES OGSÅ: «Norske muslimer tåler religionskritikk, men den må være saklig»

Det krever mot

Islamsk råds representant i Fredrik Solvangs studio fikk streng beskjed om ikke å bruke ordet «kontekst» flere ganger. Man kan skjønne Solvang som er drillet i å plukke fra hverandre talepunktlister fra Firsthouse. I dette tilfellet var Firsthouse neppe involvert, men talepunktene var desto mer velvalgte. For nettopp konteksten er avgjørende. Alle momentene jeg har nevnt, spiller med i enhver samtale om karikaturene. Men vekten ligger forskjellig sted avhengig av konteksten: Noen ganger på jus, andre ganger på etikk. Noen ganger på storpolitikk, andre ganger på relasjonene i et klasserom. Noen ganger veier det tungt at muslimske land presser på for strengere blasfemilovgivning. Andre ganger veier det tyngre at muslimer i Norge i dag utsettes for både mer kritikk og mer hatretorikk enn før karikaturer ble et symbol på muligheten for å kritisere religion.

Det er tid for å legge til side de store ordene om luftige prinsipper. Forsvaret for liberale verdier krever at vi bruker en av de fremste verdiene: kritisk tenkning. Det krever mot å vurdere hver situasjon for seg med all dens kompleksitet og å kritisk vurdere både egne og andres argumenter og intensjoner.

LES MER:

Islamsk Råd Norge: – En slik handling er ikke i tråd med islam, faktisk er den anti-islamsk

Vårt Land mener: «Dialogmøtet mellom Muslimsk dialognettverk og Sian var mildt oppløftende»

Ingeborg Misje Bergrem: «Angrepene vil kunne føre til enda hardere fronter mellom storsamfunnet og franske muslimer»

Linda Noor: Angrepet i Frankrike er så bestialsk. Dessverre fyrer det også opp muslimfiendtlighet

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt