Mange muslimer avbilder profeten

Amina Sijecic Selimovic

Stipendiat ved Universitet i Oslo og styreleder Hikmah-huset

Som lærer har jeg hatt vidt forskjellige opplevelser etter å ha jobbet med temaet estetikk i islam. Da har jeg blant annet har vist tradisjonelle og moderne avbildninger av profeten Muhammed. Jeg har blitt irettesatt og klaget inn til ledelsen, men jeg har også blitt takket for å vise det faktiske mangfoldet som finnes.

Avbildninger i lærebøker

Tidlig på 2000-tallet foregikk det en diskusjon om bruk av ikoner av profeten Muhammed i forbindelse med undervisning i KRLE. Debatten var et resultat av påstanden om at det finnes et bildeforbud i islam. Flere forlag valgte den gangen å ikke trykke verken gamle miniatyrer eller nyere populærbilder. Nå er diskusjonen nok en gang aktuell, da flere lærebøker skal utvikles i forbindelse med fagfornyelsen.

Som lærer er jeg opptatt av å understreke at det er viktig å kjenne til mangfoldet innen islam, og ikke minst av muslimer i Norge. Dette mangfoldet utfolder seg langs konsesjonsmessige, teologiske, og nasjonale linjer. Det er mange moskeer, organisasjoner og individer som på hver sin måte er med på å representere muslimer i Norge. Tilstedeværelsen og verdien av mangfold framheves også i den nye handlingsplanen som ble utarbeidet av regjerningen.

Synet på bildebruk er også mangfoldig. Diskusjonen om og hvordan profeten kan avbildes er ikke ny, og heller ikke konsentrert til den europeiske konteksten. Hvem sin forståelse om bildebruk skal legges til grunn i utviklingen av de nye lærebøkene? Hvor styrt skal læreren være i utviklingen av sin egen undervisning?

LES OGSÅ: Lærerens dilemma: «To dager før drapet på Samuel Paty sto jeg utenfor klaserommet med Charlie Hebdo»

Hvem sin forståelse?

Internasjonalt er det et stort fagfelt som jobber med estetikk i islam. I Norge er det flere akademikere som har skrevet omfattende om muslimers bildebruk og tolkningen av bildeforbudet. En del av denne forskningen kan finnes på nettstedet «Muslim devotional posters» ved Universitetet i Bergen. På Det teologiske fakultetet ved Universitet i Oslo er det utviklet et emne, RESA2000: Islam, ritualer og estetikk, som blant annet fokuserer på estetikk i islam. Det understrekes at studenter, gjennom emnet, skal utvikle ferdigheter i å reflektere over og analysere «både sammenheng og spenningsforhold mellom islam og ulike kunstneriske former (billedkunst, skulpturer, musikk)».

Den nye læreplanen, som den gamle, fokuserer på verdier som ønskes fremmet i norsk skole. Nøkkelord som menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning, engasjement og utforskertrang er med på å danne opplæringens verdigrunnlag. Hvordan skal mangfoldet av de forskjellige, muslimske ståsteder framstilles i lærebøker? Hvem sin forståelse av «muslim», og dermed identitet, skal legges til grunn?

Mange bilder av profeten

Tilbake til bildene eller ikonene. Det er ikke noe klart bildeforbud i Koranen, selv det er mulig å hevde at muslimer ikke har laget avbildninger av Gud. Men - det finnes veldig mange forskjellige avbildninger av profeten, og ikonografien har endret seg gjennom tiden.

Forskningen viser at de eldste avbildningene kan dateres til 1200-tallet. De nyeste avbildningene finner vi muligens i Iran, der populærbilder av profeten er en naturlig del av religionspraksisen blant noen grupperinger, men også i andre deler av verden. Mangfoldet blant muslimer gjenspeiles dermed også i forholdet til disse avbildningene.

Bildene er produsert i både sjiamuslimske og sunnimuslimske områder. Disse finnes både som illustrasjoner i bøker, men også som rene bilder. I bøkene finnes bilder av mennesker, engler og profeter. På noen er ansiktene skjult, på andre er noen kjente trekk vist, mens andre igjen skjuler ansiktstrekk på forskjellig vis. Førsteinntrykket er at dette er vakre bilder.

LES OGSÅ: Hege Cathrine Finholt: «Norske muslimer tåler religionskritikk, men den må være saklig»

Ikke uvanlig i sjiaislam

Moderne populærikonografier er utbredt i sjiaislamsk estetikk. Disse skiller seg ut fra de tradisjonelle miniatyrene og illustrasjonene. Noen av bildene vi finner i dag er svart-hvitt-bilder av Muhammed som ung mann. Andre bilder er fargesprakende. Her vises profeten en voksen mann, ofte med Koranen i venstre hånd mens hans høyre hånd er løftet. Pekefingeren peker oppover, og skal symbolisere at det bare finnes én Gud. Plakater av Den hellige familie trykkes også, og det finnes plakater med mange forskjellige småbilder samlet. Nydelige postkort og bilder som brukes i religiøse skuespill er også brukt i didaktisk sammenheng i Iran.

Sjiamuslimer har altså et mer avslappet forhold til avbildninger, og mange eier plakater hvor profeten, imamen Ali, og Den hellige familie er avbildet. Samtidig foretrekker mange av sunnimuslimene i dag å unngå bilder av profeten. Men igjen, bildet er ikke svart-hvitt. Det finnes sjiamuslimer som tar avstand fra avbildningene, og det finnes også sunnimuslimer som har bilde av Muhammed i sine hjem.

Skolens samfunnsmandat

I Norge lever det muslimer som er positive til ikonografisk avbildning av profeten, og muslimer som er negative til den samme avbildningen. Hvordan skal vi som skal utarbeide læreverk i Norge forholde oss til dette mangfoldet?

De overnevnte bildene er laget i respekt for profeten og viser de forskjellige måtene muslimer har forholdt seg og fortsatt forholder seg til sin profet. De viser også tolkningsmangfoldet som finnes, et mangfold som er til stede i Norge. Disse overveielsene handler også om hva vi mener skolens samfunnsmandat er, og etter mitt skjønn er det å være opplysende.

LES MER:

• Dialogmøte med Sian om islam: – Et steg i riktig retning

• Vårt Land mener: Dialog er fortsatt å foretrekke

• Tusenvis av muslimer i en rekke land demonstrerte mot Frankrike og president Emmanuel Macron

---