Hva skjer? Tirsdag 3. november skal Stortinget ha sin første behandling av endringer i Straffeloven, bl.a. innføring av begrepene «seksuell orientering», «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i åtte paragrafer.
Hvordan skal samfunnet forholde seg til lovendringene med tanke på teorier og påstander om at det eksisterer 7 kjønn? En av disse kjønnsidentitetene kalles "kjønnsflyter", dvs. at personens kjønnsopplevelse og kjønnsuttrykk periodevis veksler mellom mann og kvinne.
Hvis endringene i Straffelovens §185 («Hatefulle ytringer») og §186 («Diskriminering») nå blir vedtatt, hva vil trusselen om bot eller fengselsstraff gjøre med folk og situasjoner der tradisjonell kjønnsforståelse er av betydning? Relevante eksempler er idrett, kjønnsbaserte rettigheter og kjønnskvotering til styrer og utvalg.
Er lovendringen utredet godt nok når en person som kaller seg kjønnsflyter i prinsippet kan bytte kjønnsidentitet flere ganger i måneden? Skal personer med denne kjønnsidentiteten f.eks. kunne delta både i kvinne- og mannsidrett, fordi de ikke lenger kan nektes deltakelse uten at det dermed kalles diskriminering – og altså er brudd på §186 i Straffeloven, som har bøter eller inntil 6 måneders fengsel som strafferamme?
Statlig regissert kjønnsforvirring på tynt kunnskapsgrunnlag
Endringene i Straffelovens §186 vil trolig gi mange uventede konsekvenser. Hovedårsaken til dette er at begrepet kjønnsidentitet ikke kan måles, sees eller avgrenses. Kjønnsidentitet defineres som en subjektiv opplevelse, det er et psykologisk kjønn som oppstår mellom ørene i hypotalamus, ifølge skeive organisasjoner og Oslo kommunes helsestasjon for kjønn og seksualitet.
Det finnes oppsiktsvekkende nok ikke fagfellevurdert medisinsk vitenskap som støtter psykologisk opplevd kjønnsidentitet i hypotalamus, eller at kjønnsidentitet er noe annet enn et konstruert begrep som stadig fylles med nytt innhold. Likevel blir teoriene proklamert som medisinske fakta av skeive organisasjoner og sexologer.
Statlig finansiert opplæring i disse teoriene om kjønnsidentitet skjer i stor skala i kursene kalt "Rosa kompetanse" og "Restart (for barn og ungdom)" fra Foreningen FRI og finnes som «kjønnsmangfold» i den nye læreplanen. Kunnskapsgrunnlaget for teoriene som lovendringene bygger på, er uforsvarlig tynt og medisinsk sett meget kontroversielt.
Kjønnsidentitet er usynlig - og eksplosivt
Det kan snart bli straffbart å stille kritiske spørsmål og å hindre personer som presenterer seg med nye kjønnsidentiteter i ulike situasjoner der kjønn er av betydning. Fordi skepsis eller konfrontasjon kan bli tolket som «hatefull ytring», å «forhåne» eller å «fremme ringeakt» (§185 i Straffeloven) eller som avvisning (§186), kan dette utgjøre diskriminerende adferd. Det kan f.eks. dreie seg om å nekte en biologisk mann, selvidentifisert som kvinne, tilgang til tilgang til kvinnegarderoben, eller å nekte samme person å delta i kvinneidrett. Etter lovendringen vil det innebære risiko for straff om du våger å ytre deg kritisk til mannsskikkelser som står øverst på pallen i kvinneidrett, derfor bør debatten komme nå i forkant.
Økt selvsensur i bytte mot mer mangfold?
Det ligger an til at lovendringene vil føre med seg økt selvsensur hos mange av oss, og at hittil utenkelige situasjoner vil oppstå. Men mange bærer på et mantra om at det eneste som kan gjøre vestlige land bedre og rikere, er mer mangfold – og at dusinvis av nye kjønnsidentiteter vil føre til et sunnere og mer barnevennlig samfunn.
Det er trolig ikke før regnbue-rusen avtar at politikerne vil erkjenne at de to binære kjønnene mann og kvinne er begrepene som utgjør definisjonen på kjønn. Det er disse observerbare, biologiske, medisinske og vitenskapelige begrepene som gjør det mulig å definere hva og hvem vi er, og hva og hvem andre er.
La oss lese litt av lovteksten og se hvilke spørsmål som bør besvares:
Endret Straffelov §186 Diskriminering
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens [...] "seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk". På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Spørsmål om konsekvenser av lovendringene
- Kan sykehusansatte bli fengslet for å nekte å gi tjenesten assistert befruktning til enslige biologiske menn som opplever å være kvinne? Eller ser vi konturene av søksmål mot staten for diskriminering av «transkvinner» som skal anerkjennes som at de «er kvinner»?
- Kan lærere eller elever på skoler bli straffet dersom de hindrer medelever med "ny kjønnsidentitet" fra å bruke garderober som er forbeholdt et annet biologisk kjønn?
- Kan trenere i kvinneidrett straffes dersom de hindrer juridiske kvinner med mannskropp å konkurrere mot biologiske kvinner? I USA blir biologiske kvinner overkjørt og presset ut av menn med kvinnelig kjønnsidentitet i flere idrettsgrener. De fleste trenere, foreldre og politikere er tause, og idrettskvinner blir kalt for dårlige tapere og «transfobe» om de klager på denne urettferdige og uholdbare situasjonen.
- Kan foreldre til barn og unge med kjønnsdysfori bli straffet for omsorgssvikt dersom de hindrer egne barn i å igangsette irreversibel kjønnskorrigerende behandling med pubertetsblokkere og hormoner?
Si nei til lovendring og statlig kjønnsforvirring
Det er høyst sannsynlig mange overraskelser som vil dukke opp dersom lovendringene gjennomføres. Det samme skjedde med Lov om endring av juridisk kjønn i 2016 som også var uforsvarlig dårlig utredet. Når kjønn skal defineres som flytende og mangfoldig og man ikke lenger kan stole på sine egne øyne - hvem blir taperne? Det vil uten tvil bli de hundretusenvis av norske barn som blir påført eksistensiell usikkerhet og kjønnsforvirring, med nye skeive teorier på den ene siden som skaper tvil, og lovens lange arm på den andre sørger for taushet.
Den nye statsreligionen later til å være regnbuefarget, og lovendringene minner om blasfemiparagrafen som vi fjernet i 2015 da religionskritikk ble lovlig. Men forkynnere av det skeive evangelium skal ikke motsies - det er hatefullt, og vitnesbyrd i nye kjønnskategorier må ikke møte stengte dører - det er diskriminering.
Derfor: Politikerne må si nei til skeiv kjønnsteori i Straffeloven og nei til lovendringer fattet på et uforsvarlig og altfor tynt kunnskapsgrunnlag. Men tør de det? Tør du det?
Truls Olufsen-Mehus
Stortingskandidat og Fylkesleder KrF Troms og Finnmark