Verdidebatt

Hvem skal ha takk?

Er ulikheter mellom svarte og hvite en del av USAs fundament? Eller er rasistiske strukturer resultat av en glipp? Tenker man det første, stemmer man trolig Joe Biden. Tenker man det siste, stemmer man trolig Trump.

Hilde Løvdal Stephens

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

November 2020 blir en rar måned for amerikanerne. Det er valg i morgen. Om litt over tre uker er det Thanksgiving. Dagen skal samle familie og venner, men i valgår, kan det bli litt spent. Kanskje enda mer i år. For Thanksgiving handler om identitet og historie. I valgkampen er nettopp dette blitt viktig. For hva er USA? Når ble det dannet og hva ble det dannet for?

LES OGSÅ: Rasismens lange linjer i USA

Snart høsttakefest

Den tradisjonelle feiringen av Thanksgiving baseres på ideen om at USA ble dannet på grunnlag av selvstyre, samarbeid og trosfrihet - men ikke alle er enige om hva dagen egentlig handler om og når USA ble dannet. Dagen feires til minne om en gruppe engelskmenn som ankom USA i 1620. Pilegrimene, som de kalles, huskes som en gruppe kristne som forlot England til fordel for Amerika for å starte et liv i med full trosfrihet. Idealistene møtte fort de harde realitetene. De ankom Plymouth Rock ifølge tradisjonen den 11. november, for sent til å forberede seg på vinteren. De overlevde takket være hjelp fra Wampanoag-folket. Året etter feiret de med å ha en høsttakkefest. Det er denne dagen som minnes når amerikanerne samles den fjerde torsdagen i november.

Historikere har påpekt at det er lite hold for å si at denne populære forestillingen har noen røtter i virkeligheten. Dessuten var det lite fokus på pilegrimene før på midten av 1800-tallet, da historien om dem ble plukket opp som en måte å forsøke å skape en felles identitet for amerikanerne. Thanksgiving ble en viktig fortelling om hvem amerikanerne er og hva landet handler om - at landet ble grunnlagt av gode folk for gode hensikter som samarbeidet med de som allerede bodde der.

Her kan du høre Vårt Lands podkast om USAs religiøse velgere. Hilde Løvdahl Stephens og Hilde Restad er våre eksperter:

Endring av premissene

Premisset til Donald Trumps motto «Make America Great Again» er at landet har en storslagen historie som man må vende tilbake til. Trump har slått hardt tilbake mot New York Times’ 1619-prosjekt, som vendte blikket mot det som skjedde før pilegrimene nådde det som nå er USA. Det var nemlig da de første afrikanske slavene ankom de engelske koloniene. Hva skjer med den nasjonale identiteten om man fokuserer på slaveriet og hvordan dette har formet landet siden 1619 i stedet for pilegrimenes idealisme? Dette har provosert mange.

Trump har krevet at dette prosjektet skal ut av føderale institusjoner og at det bør renskes ut amerikanske skoler. Det er upatriotisk og revisjonistisk, mener han, og han har hevdet at «venstresidens opptøyer er direkte resultat av årtier med venstrevridd indoktrinering i skolene våre.» 1619-prosjektet måtte stanses for å sikre ro og orden.

Trump sa dette under en konferanse der han blant annet samarbeidet med den konservative organisasjonen National Association of Scholars. Denne gruppen lanserte et 1620-prosjekt. De har fremhevet 1620 som året da pilegrimene dannet et samfunn basert på selvstyre, noe som ble brakt videre i Grunnloven og som lever videre den dag i dag. De mener 1619-prosjektet er overdrevent og feilslått.

LES OGSÅ: Dystert kapittel i USAs historie: Hvordan hindre svarte stemmer

Historiesyn ved urnene

Den demokratiske visepresidentkandidaten derimot Kamala Harris har beskrevet 1619-prosjektet som «mektig og nødvendig» for å ta på alvor hvor landet kom fra og hvordan det har utviklet seg.

1619-prosjektet plukket opp temaer som har vært viktige for borgerrettsforkjempere tidligere. Malcom X satte historien til pilegrimene opp mot erfaringene de afrikanske slavene hadde i tidlig amerikansk historie. «Pilegrimene er ikke våre forfedre,» sa han. «Vi landet ikke på Plymouth Rock; Plymouth landet på oss.» Martin Luther King minnet om hvordan urbefolkningen ble behandlet og knyttet rasisme mot svarte opp til dette. «Vår nasjon ble født i et folkemord,» skrev han, «da det omfavnet læren om at den opprinnelige amerikaneren, indianeren, var en underlegen rase».

I bunn og grunn former historiesynet hvordan man tenker politisk. Er ulikheter mellom svarte og hvite et resultat av noe som er bygget inn i USAs strukturer? Eller er rasistiske strukturer noe var en glipp i historien om et land med gode idealer? Tenker man det første, stemmer man trolig Joe Biden. Tenker man det siste, stemmer man trolig Trump.

MER OM VALGET I USA:

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt