02 December 2020



Verdidebatt

Maria og voldtekten

Maria er ikke snill og føyelig, slik som Gyrid Gunnes sier. Tvert i mot er hennes lydighet en revolusjonær lydighet som burde kle feministteologien godt.

Geir Hellemo

Tidligere rektor ved Praktisk-teologisk seminar, UiO

Jesu fødsel er blitt et hett debattema i Vårt land. Det kan vi takke metoo og feministteologien for. Det er ingen grunn til å bli så oppbrakt over innspillene. Som alle andre tekster kan bibeltekstene leses på forskjellige måter. Ingen har monopol på den rette lesemåten. Og det kan ikke være tvil om at feministteologene har bidratt til å skjerpe blikket for tekster som er blitt så fortrolige at de trues med å bli oversett.

Det kritiske blikket er gull verd. Men det må også kunne anvendes på de feministteologiske lesemåtene. Denne gangen handler det om bebudelsesfortellingen hos Lukas. Den er helt annerledes enn for eksempel fortellingen om Abrahams ofring av sønnen Isak. Den sistnevnte fortellingen blir anstøtelig om en legger hovedvekten på innledningen, der Gud ber Abraham om å ofre sin sønn. Det fortoner seg ganske annerledes om en legger hovedvekten på avslutningen, som forteller at Gud forhindret Abraham i å foreta offeret.

Voldtektsfortellingen

Feministteologenes utfordring til Lukas sin fortelling om Jesu fødsel er av en annen art. Noen av dem oppfatter Lukasfortellingen som en dekkfortelling over en voldtekt. I seg selv er ikke dette noe oppsiktsvekkende. For den alternative voldtektsfortellingen er nesten like gammel som bibelfortellingen. Det betyr at utfordringen knyttes ikke til en ny og ukjent lesemåte, men til den vekt og betydning den alternative lesemåten tillegges. For begrunnelsen for å hente den fram i lyset igjen må jo være at den har en form for troverdighet. Derfor blir det interessante spørsmålet: Hvorfor oppfattes voldtektsfortellingen som mer troverdig enn bibelfortellingen? Det kan ikke bare være på grunn av metoo. Antakelig er det like viktig at voldtekt også fantes på Jesu tid. Voldtektsfortellingen gjør derfor Jesu fødsel plausibel på en ganske annen måte enn den unike bibelfortellingen. Vi kunne godt si at den normaliserer Jesu fødsel.

LES GYRID GUNNES' INNLEGG: – Bebudelsen er ennå ikke lest som seksuell vold mot Maria

Ikke opptatt av sex

Hva gjør så bibelfortellingen? Ja, det er ikke så godt å si. For bibelfortellingen er ytterst mangslungen. Ett er imidlertid sikkert: Den er ikke opptatt av sex. Den er heller ikke påtrengende patriarkalsk, ettersom den handler om en engel som forteller Maria at Den hellige ånd skal overskygge henne. Det sjeldne ordet «overskygge», det vil si senke et mørke over, har intet med sex å bestille, men benyttes for å angi guddommelig nærvær. Teksten er grunnleggende åpen og uavsluttet med henblikk på hva og hvordan tingene finner sted. Det er en genuint religiøs tekst, ikke en realistisk beretning om hvorledes en unnfangelse foregår.

Maria rolle oppi dette er ytterst interessant. Hun er lydig, ja vel, men hun er ikke snill og føyelig, slik som Gyrid Gunnes sier. Her nytter det ikke å stoppe med lydigheten, men en må se hva den brukes til. Maria skal bruke lydigheten til å bistå sin Gud som bruker makt til å støte herskere ned fra tronen og løfte opp de lave; mette de sultne, men sende de rike tomhendte fra seg. Det er en revolusjonær lydighet som burde kle feministteologien godt.

LES OGSÅ: Prest i DNK: – Jeg har fire problemer med Gunnes' anklage mot bibelteksten

Gammel strid om igjen

Det avgjørende, det springende punkt oppi det hele, blir imidlertid hva slags teologi som kommer ut av de ulike lesningene. Det sier seg selv at begge lesemåtene kan tillegges mening, men spørsmålet er hva slags mening.

Heller ikke her befinner vi oss på upløyd mark. I den gamle kirke diskuterte en nettopp dette spørsmålet så fillene føyk i århundrer. Og utfordringen var akkurat den samme som i dag: Er Jesus å forstå som et menneske omtrent slik som oss, eller er han også noe mer?

Den gangen var Arius den mest kjente forkjemperen for den første tilnærmingen. Han mente som mange andre at Jesus skilte seg fra oss bare ved å være en bedre variant. Hans motstandere hevdet at dersom Jesus skulle kunne endre menneskenes levekår, så måtte han ikke bare være som oss, men også annerledes. Han måtte ha Gud i seg.

Etter århundrer med kamp fikk det siste synspunktet gjennomslag. Og for å sikre denne lesemåten, sørget en for å legge formuleringer inn i trosbekjennelsen som skulle sette et definitivt punktum for debatten.

Det er nesten litt forunderlig å få oppleve at den gamle striden kan vekkes til live igjen og framstå som like nærværende og påtrengende som i kristenhetens første fase.

LES MER OM JOMFRU MARIA-DEBATTEN:

Halvor Moxnes: «Det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av Me too»

Katolsk prest: – Når Gunnes tolker Marias lovsang som paternalistiske fantasier, går hun glipp av viktig poeng

Teolog: Gunnes gjør oppgaven sin når hun fortolker Bibelen i lys av samtidserfaringer

Seksjonsoverlege: – Paradoksalt at det sekulære mennesket avskriver at Gud kan gjøre det som vi gjør til daglig

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt